Dagbladet har intensivert sin praksis med å svare på lesernes kommentarer i eget kommentarfelt på Facebook: – Det skal være takhøyde for at vi svarer med snert, humor og brodd, sier nyhetsredaktøren.Skjermdumper: Dagbladets Facebook-side
Kommentarfelt
Nå svarer Dagbladet kritiske lesere med samme mynt
Får god respons på at de er tilgjengelige for leserne i eget kommentarfelt, forteller konstituert nyhetsredaktør Jan Thomas Holmlund.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Det som er fint med Facebook er at man kan ha direkte kommunikasjon med leserne. Vi opplever veldig ofte at de er direkte og uformelle i tonen til oss, og vi får positiv respons når vi er det tilbake, sier konstituert nyhetsredaktør Jan Thomas Holmlund.
Dagbladet har alltid hatt en praksis for å svare leserne på kommentarer i eget kommentarfelt på Facebook, men i det siste har responsen kommet hyppigere.
Nyhetsredaktøren forklarer at intensiveringen både er begrunnet i at Dagbladet ønsker at leserne skal vite at de er tilstede i kommentarfeltet, og at de skal kunne forvente å få svar hvis de henvender seg direkte til redaksjonen.
– Og det er det jo en del som gjør. I disse konkrete eksemplene er det også fordi vi ønsker å demme opp hvis det er snakk om spredning av falske påstander, enten om innholdet i artiklene eller måten vi jobber på, sier Holmlund.
Snert, humor og brodd
Dagbladet-redaksjonen har en egen gruppe som jobber med sosiale medier, og det er disse som sitter og blant annet svarer leserne i kommentarfeltene.
Flesteparten av eksemplene fra denne sommeren gjelder kommentarer på artikler om klimaendringer. Akkurat det er nok ganske tilfeldig, forklarer Holmlund, for i år har Dagbladet, som andre norske medier, skrever mye om ekstremvarme og konsekvenser av klimaendringene.
– Og akkurat i sommer er det der våre svar på kommentarene har passet inn. Dette kan jo være en litt krevende øvelse noen ganger, men for oss er det viktig å være så tydelig som mulig hvis vi for eksempel ser at folk sprer falske påstander.
Resultatet er at Dagbladet kommuniserer direkte tilbake og forklarer så enkelt som mulig – for eksempel om at det ikke er redaksjonen som påstår at det ble erklært krisetilstand i Italia under hetebølgen, men at det er offentlige myndigheter som har sendt ut farevarsel.
I tillegg er redaksjonen opptatt av å forklare leserne hvordan Dagbladet jobber, blant annet gjennom å presisere hvordan presseetikk fungerer.
– Noen ganger kan det svares med snert, humor og brodd, og det er noe vi har
snakket om at det skal være takhøyde for.
Annonse
Speiler tonen i kommentarfeltet
På snertent vis svarer Dagbladet noen ganger leserne på samme måte som de henvender seg til redaksjonen på – for eksempel ved å utelukkende bruke caps lock. Holmlund er opptatt av å påpeke at selv om sakligheten i kommentarfeltet kan variere, skal Dagbladet ta leserne på alvor.
– Også de som misliker oss eller ikke tror på oss. Det er viktig at vi er bevisst hvilken rolle og hvilken makt vi har, for vi skal ta leserne på alvor selv om de kommer med kritikk til oss, sier han utdyper:
– Vi prøver
bare å bekjempe feilinformasjon hvis det dukker opp, og noen ganger gjør
vi det med litt humor. Det er en balansegang der, men jeg synes vi har truffet bra.
Det synes tilsynelatende mange av leserne også. Nyhetsredaktøren forteller at responsen er god når Dagbladet svarer ved å gjenspeile tonen i kommentaren. Redaksjonen har hovedsakelig fått positive reaksjoner på at de er aktive i kommentarfeltet og at de argumenterer mot tilfeller der vitenskap benektes, forklarer Holmlund.
Om hyppigere svar fra redaksjonen har hatt noen effekt på sakligheten i kommentarfeltet, er for tidlig å si noe om, legger han til:
– Men inntrykket er at det blir mer balanse i tråden – at det er flere som tør og har lyst til å være med fordi de innser at det er et godt debattklima.