Når anonymitet blir et våpen

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert i Malviknytt.

Tidligere denne uken omtalte Malviknytt frisørdriveren Lisa Ferashta Katebzadah på Hundhammeren, som har opplevd gjentatte negative kommentarer skrevet av anonyme profiler. 

Ingen tar direkte kontakt med henne. Ingen svarer på meldingene hun sender. Likevel antydes det at hun driver dårlig forretning – og Lisa mistenker at det kan være en konkurrent som vil skade henne. Dette kan imidlertid ingen vite – fordi kommentarene er anonyme. 

Når vi som presse skal omtale påstander og meninger, legger vi alltid Vær varsom-plakaten til grunn. Den fastslår at kilder skal navngis med mindre tungtveiende grunner tilsier noe annet. 

Det skal mye til å la folk fremsette alvorlige beskyldninger helt uten at de står fram med navn. Anonymitet betyr at du kan kaste anklager ut i offentligheten uten å måtte stå til ansvar for dem. I Lisas tilfelle ser vi hvordan dette nører opp under rykter og mistenkeliggjøring, uten at hun kan forsvare seg mot reelle personer.

I sosiale medier er praksisen ofte slappere. Facebook-grupper som «Hva skjer i Malvik» og tilsvarende forum lar ofte anonyme innlegg passere. 

Det finnes gode grunner til å gi rom for anonymitet når en sak er av privat eller sensitiv karakter, eller der noen reelt sett kan utsettes for represalier. Men i det øyeblikket negative påstander og personangrep begynner å strømme fritt, blir grensen mellom legitim ytring og krenkende omtale farlig uklar. 

Da bør gruppeadministratorene ta grep, for hvis de ikke gjør det, kan resultatet bli mobbing – slik Lisa opplever det – heller enn åpen, saklig debatt.

Malviknytt åpner ikke for at anonyme bidragsytere fritt kan kommentere i våre debattflater på nettet. Kun i spesielle tilfeller skal dette være noe vi kan tillate – da med forutsetning om at vi kjenner vedkommendes identitet, og ikke minst at vi kan verifisere påstandene som blir framsatt. 

Hovedgrunnen er et juridisk og etisk ansvar som vi er underlagt som redaksjon. Vi kan i ytterste fall stilles ansvarlige både etter norsk lov og gjennom Pressens Faglige Utvalg dersom vi lar injurierende eller lovstridige utsagn bli stående. 

Rett etter at vi publiserte Lisas historie, fikk vi en telefon fra en konkurrent som mente seg hengt ut, selv om vedkommende ikke var navngitt. Dette illustrerer et av de grunnleggende problemene ved anonymitet: Alle kan føle seg rammet, ingen vet hvem som egentlig står bak, og summen blir forvirring og ryktespredning.

Vi mener det er på høy tid at Facebook og andre sosiale medier tar et større redaktøransvar. I grupper med hundrevis, kanskje tusenvis av innbyggere – ofte en stor andel av en hel kommune – kan én ufiltrert kommentar få like stor rekkevidde som en nyhetssak. Da kan det ikke være en blind sone, der ingen passer på, ingen sensurerer og ingen tar ansvar.

Administratorer må være bevisste på at de i praksis forvalter et offentlig rom, og de bør vurdere om anonyme innlegg skal være regelen eller unntaket.

Når Lisa forteller at hun ser en klar sammenheng mellom sine reklamekampanjer og de anonyme klagene, er det lett å forstå at hun føler seg mobbet.

Det å drive næringsvirksomhet er krevende nok i seg selv, om man ikke også skal frykte utskjelling og ryktespredning fra navnløse kontoer. Det holder ikke å skylde på at «slik er det på Internett». For at vi skal beholde tillit og respekt i lokalsamfunnet, er vi nødt til å løfte ansvaret opp der det hører hjemme: hos de som tillater anonymiteten.

Det er ikke meningen å kneble noen. Tvert imot fremmer vi åpenhet og debatt. Men åpenhet forutsetter at man står fram med sine meninger og innrømmer muligheten for å bli motsagt. 

Den som beskytter seg bak skjult identitet og samtidig angriper andre, undergraver den sunne dialogen. Det gagner ingen. Malviknytt vil derfor fortsette å insistere på at hvis du har noe på hjertet – spesielt om andre mennesker – bør du ha mot nok til å stå for det med fullt navn. 

Kun slik får vi et lokalsamfunn med en rettferdig og redelig meningsutveksling, til det beste for oss alle.