Når Fredrik Solvang tar en Hadia Tajik

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert hos ABC Nyheter.

Torsdag kveld la «Debatten»-programleder Fredrik Solvang en tekst-serie på Instagram hvor han forteller om en telefon fra en journalist fra Dagbladet.

Ifølge Solvang jobbet Dagbladet med en sak om at «Fredrik Solvang var Israel-sympatisør», og spurte om det stemte at Solvang var medlem av en Facebook-gruppe for folk som støttet Israel.

«Jeg svarte at jeg ikke visste, men at det er godt mulig jeg er medlem der fordi det blant annet er slik jeg orienterer meg som journalist og forsøker å få inngrep i nye miljøer slik at vi finner kilder og gjester til Debatten», skriver Solvang at han svarte.

Videre skal journalisten ha fortalt Solvang at han hadde funnet ut at programlederen hadde blitt medlem for fire år siden, og at saken var basert på et tips.

Solvang skriver at han deretter utfordret journalisten på om han hadde tenkt over følgene av å lage saken: «Fredrik Solvang anklages for å være partisk – støtter Israel».

«Det hadde han ikke, han mente han bare gjorde en ordinær journalistisk jobb ved å spørre om det stemte at jeg var medlem i gruppa. Jeg sa at det begrenser min (og i utvidet forstand andres) journalistiske frihet hvis det blir en sak av alle jeg kontakter eller oppsøker som journalist».

Det sa altså Solvang til denne Dagbladet-journalisten før han åpnet egen Instagram-app og hengte ut journalisten, metodene hans og kom med stikk til hvordan Dagbladet trolig fortsatt ville lage sak ut av det – kun for å få klikk.

Men når Solvang selv, før det i det hele tatt er en artikkel å kritisere, går ut på sin Instagram på denne måten, hvor han har over 233.000 følgere, er han jo selv med på å begrense andres journalistiske frihet!

I 2022 fikk Ap-politiker Hadia Tajik sterk kritikk da hun gikk ut mot Aftenposten og en upublisert artikkel om henne og pendlerbolig på sin egen Facebook-side.

I starten av mars var Solvang deltaker under en paneldebatt i regi av Oslo Redaktørforening, hvor det å «ta en Hadia» kom opp. Debatten hadde fått tittelen «Er offentligheten på vei bort fra redaktørstyrte medier?», og diskusjonen gikk ut på om det var grunn til å frykte at også norske politikere ville velge podkaster eller sosiale medier i stedet for redaktørstyrte medier for å nå ut med budskapet sitt.

Solvang var ikke nevneverdig bekymret for nettopp det, og avblåste egentlig debatten ved å si at han var skeptisk til å «invitere et inntrykk om at ‘nå raser det her’ fra USA», et sted med «en ytterst polarisert mediesituasjon».

«Vi er bare ikke der, og vi skal ikke bidra til et inntrykk av at vi er der heller», sa Solvang fra scenen.

Videre sa han at han ikke kunne komme på en hendelse hvor en rikspolitiker i Norge hadde «vært så frekk at vedkommende bare hadde stilt i podkast og ikke i etablerte medier».

«Noen ‘tar en Hadia’, men det kan hvem som helst gjøre», avsluttet han.

Ikke bare hvem som helst, men også han selv.

Jeg vet ikke hvilket tips eller hvilken informasjon Dagbladet satt på, og om det er nok til en sak.

Men hvis Solvangs fortelling om situasjonen og interaksjonen med journalisten er reell, burde det vel vært en enkel sak å legge død? De fleste journalister kjenner igjen den metoden Solvang beskriver. Solvang har også vært journalist i mer enn fire år, og konflikten mellom Israel og palestinerne startet ikke 7. oktober 2023.

Så med mindre det er mer kjøtt på beinet på det tipset, er ikke dette en sak. Men journalisten har absolutt rett til å spørre! Det er det vi journalister gjør.

Men Solvang stoler tydeligvis ikke på Dagbladet.

Og når han velger å kritisere avisen og journalisten, velger han også bort redaktørstyrte medier som plattform for kritikken.

I stedet forsvarer seg selv overfor sine 233.000 Instagram-følgere, før det i det hele tatt er noe å forsvare.

Der er det jo trygt, kontrollerbart, og litt vanskeligere å få kritikk tilbake. Litt vanskeligere å skape debatt.

Når «kongen av debatt» selv avstår fra redaktørstyrte medier når han retter kritikk, og selv viser manglende tillit til kolleger og en av Norges største aviser, hvor er norsk debatt og norske medier på vei da?