– Facebook og Google bør betale for innholdet

De nylig annonserte kuttene i Aller og Dagbladet viser med all tydelighet at krisen i mediebransjen rammer med full styrke fortsatt. Men utfordringene i bransjen synes i all hovedsak å være et internt anliggende, som debatteres i bransjepublikasjonene. Utfordringene bør imidlertid ha en bredere interesse, fordi det dreier seg om så mye mer enn nyord som content marketing og disruptive teknologier (som kanskje ikke så mange egentlig vet hva betyr). Det handler dypest sett om hvilket samfunn vi ønsker oss, om hvem som skal korrigere makten og hvem som skal grave i grumset og løfte trollene opp i solen.

Dagbladet og Aller Media må kutte 65 årsverk. Det danskeide mediekonsernet må spare inn 110 millioner kroner.

Pressen har fått tilnavnet den fjerde statsmakt, på godt og vondt. I dette ligger en erkjennelse av at media har makt til å forme, til å påvirke og i noen tilfeller også dømme (beklageligvis har dette fått fatale følger noen ganger). Pressens posisjon har uansett vært viktig for vår utvikling, og særlig dens evne og vilje til å stille kritiske spørsmål, til å avsløre og til å formidle. Få andre grupper i samfunnet enn journalister har dette som rettesnor i sitt arbeide. Det gir dem en viktig, men også ansvarsfull rolle.

Med presset på medienes økonomi, jakten på nye inntektskilder og risikoen for en økende kommersialisering av journalistikken blir denne rollen imidlertid utfordret. Og utvannet.

• Journalistikken blir mer svart-hvit. Den blir mer unyansert. Den tenderer til å spille på følelser, sterke følelser som sinne, frykt og lyst. Det blir like eller hate. Mange journalister forsøker å produsere kvalitetsjournalistikk, men de føler seg presset av eierne eller sjefene til å skrive artikler som genererer mange klikk. Det blir et press på den enkelte reporteren, uttaler den svenske journalisten og forfatteren Ulrika Kärnborg til Journalisten.no.

Og dette burde som sagt bekymre flere enn bransjen. For om Kärnborg har rett, kan vi gå mot et samfunn hvor kritiske forhold får færre lyskastere rett mot seg. Det er ikke samfunnet tjent med, og heller ikke annonsørene, som med sine stormløp til Google og Facebook har bidratt til de økonomiske utfordringene. Et velutviklet samfunn er avhengig av at dets kommersielle aktører møter motstand og blir ettergått. Det gir samfunnsutviklingen en tydelig retning og forutsigbarhet, som igjen bidrar inn i et samfunns sosiale kapital som er en viktig forutsetning for et velfungerende næringsliv.

Les Journalistens dekning av mediekrisen og den omfattende nedbemanningen i bransjen

I så måte kan det påstås at annonsørene har en kortsiktig og lite bærekraftig investeringshorisont når de i stadig større grad plasserer annonsekronene sine hos blant annet Google og Facebook. Kärnborg tar til orde for at distributørene skal begynne å betale for innholdet. Hun har rett. For det er ikke riktig at Facebook & Co henter ut gevinsten av journalistikken, mens mediene må bære kostnadene. Det er en ubalanse som ikke er bærekraftig.

Kjersti Løken Stavrum sa det slik i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv nylig: «Journalistikk er samfunnets hygienefaktor. Men i motsetning til husarbeid, er det dessverre slik at man ikke merker det hvis journalistikken er borte. I alle fall ikke på en god stund. Når ingen ber om innsyn, lukker systemet seg, da tar man seg friheter og kutter svinger. Hvis man ikke har noen å svare for, trenger man heller ikke å tenke på om handlingene kan forsvares mot de vanskelige spørsmålene. Uten journalistikk, får ukultur og korrupsjon de beste vekstvilkår».

Derfor må debatten om medienes fremtid løftes over de bransjeinterne diskusjonene. Fordi den handler om vår samfunnsdannelse og -verdier. Og det er redaksjonene og journalistene som selv har makten til å gjøre dette løftet og stille de større spørsmålene.

Bruk den makten før det er for sent!

Alexander Berg jr. er leder av redaksjonsklubben i Egmont Publishing