Gunnar Stavrum bestemte for en stund siden at mannen som nå er voldtektsdømt skulle identifiseres dersom han ble funnet skyldig Foto: Birgit Dannenberg
Helt naturlig å identifisere overgrepsmannen
Samme dag som dom falt identifiserer Nettavisen voldtektsmann med navn og bilde.
Oppdatert med ytterligere spørsmål til Stavrum.
En 35 år gammel mann er i Oslo tingrett dømt til 15 års fengsel for å ha utført 11 voldtekt og tre tilfeller av å ha utnyttet sin stilling.
Både VG Nett og Nettavisen har samme tittel på saken, men der stopper også likhetene. Mens VG har publisert en nedtonet NTB-melding, møtes leserne til Nettavisen med et stort fargebilde av mannen og hans navn.
Ekstremt alvorlig sak
Sjefredaktør Gunnar Stavrum forklarer at han begynte vurderingene rundt identifisering for en måned siden da saken gikk i tingretten. På det tidspunktet visste han at mannen ville bli identifisert om han ble dømt.
– Det er en ekstremt alvorlig kriminalsak. Jeg synes media tar altfor lettvint på beslutningen om å identifisere i Økokrim-saker og motsatt i denne type saker som er mer alvorlig strafferettslig, sier Stavrum og fortsetter:
– I underslagssaken i Aschehoug navnga flere medier mannen allerede før han var anmeldt til politiet.
Les også: Uenige om forlagstopp
Mange vil identifisere
En undersøkelse fra 2012 gjort for Nordiske Mediedager viser at 27 prosent av norske journalister mener det er riktig å identifisere en antatt gjerningsperson i en overgrepssak mot barn når tiltale tas ut. Det samme tallet for Danmark og Sverige er henholdsvis 11 og to prosent.
Det samme mønsteret gjelder i saker om økonomisk kriminalitet og der en «kjendis» er involvert.
Les også: – Raskere på labben
Riktig sak å identifisere
Stavrum sier at selv om dommen mot den voldtektsdømte mannen ikke er rettskraftig, er det flere argumenter for å identifisere ham. Som at mannen gjennom sin posisjon over lang tid har benyttet seg av samme modus ved kontakt og gjennomføring av overgrep mot unge jenter. Redaktøren mener derfor at identifisering vil virke preventivt og bidra til å hindre gjentakelser.
– Hvis vi noen gang skulle identifisere i en sak av en slik karakter, var det riktig å identifisere i denne, sier Stavrum.
Hva så med offerne? Hvordan vil denne identifiseringen påvirke dem? Krimjournalist Harald S. Klungtveit i Dagbladet spør via Twitter: «
Men hva mener Stavrum om evt merbelastning for ofrene ved indirekte identifisering av klubb/lag mm? Opplagt spørsmål å stille.»
- Det var en viktig del av vår avveining og et hensyn som gjør at vi ofte ikke vil identifisere i slike saker. I denne saken har treneren hatt kontakt med så mange personer over så lang tid at ofrene ikke blir indirekte identifisert for noen som ikke kjenner saken fra før, svarer Stavrum.