- Kompliment å bli sitert

Utgavesjef Morten Ø. Karlsen synes det er vanskelig å slå fast nøyaktig hvor stor andel av Nettavisens journalistikk som kan kalles klippjournalistikk. Men han mener det er i underkant av ti prosent av den totale produksjonen. Det er nok lavere enn det var for bare noen år siden.

Morgenvaktene i Nettavisen forholder seg til nyhetsstrømmen fra NTB, papiravisene og nyhetene på radio. I dette tidsrommet er det viktig at de tar tak i nyhetsbildet.

– Men er det en større sak som verserer i flere medier kan det være bra for vår artikkel om det hentes informasjon også fra disse om de tilfører saken nytt innhold . Journalistene må sette seg inn i helheten og da er det legitimt å sitere fra flere medier.

Gi kred

Raushet er et viktig for Karlsen. Å sitere andre medier og lenke til dem. For eksempel når journalistene går videre på en sak et annet medium har avdekket. En av oppgavene til morgenvakten er å identifisere sakene som vil utvikle seg utover dagen. Og da er det naturlig å sitere mediet som var først ute. Også i oppfølgeren.

– Når går grensen for å sitere? Den første oppfølgeren? Den andre, tredje?

– Vel, er det en genuin avsløring bør det henge ved. Da bør siteringen henge ved gjennom hele dagen, som et minimum. Den neste dagen må vi spørre oss om det er et poeng å vise til mediet som avslørte det hele.

Karlsen synes norske nettredaksjoner generelt er blitt bedre og flinkere til å lenke ut. Diskusjonen og selvjustisen de siste årene har ført til bedre siterings- og lenkepolitikk i mediene, mener han. Det er ikke lenger slik at redaksjonene nekter å lenke ut av frykt for å miste trafikk.

Gir leserne mer

Han forteller at i Nettavisen er man særlig opptatt av å gjøre det, og å gjøre det med glede.

– Leserne vi har i dag er langt mer bevisste enn for bare noen år siden. De sier ifra i interaksjonen med oss. Enten i sosiale medier eller i debatten i artiklene. Leserne er blitt et korreks for oss, noen som passer på at vi lenker til opphavsmediet.

– Dessuten gjør det oss til en bedre avis å fortelle hvor vi har informasjonen fra og lenke dit. Nettet er tilrettelagt for lenking, og det er en av mediets absolutt største fordeler.

Mens andre redaksjoner tidligere kunne sende e-poster med frustrasjon over dårlig sitering eller for mye klippet, er det nesten ikke til stede i dag.

Begrenser klipping

Det samme gjelder andre veien, forteller Karlsen. Han orker ikke å la seg irritere når en annen redaksjon har forsynt seg litt for grovt av Nettavisens artikler.

Og det har hendt at medarbeidere i redaksjonen har forsynt seg vel mye av konkurrentens materiale. Sist, som han ikke er sikker på nøyaktig når var, hadde en vikar gjort nettopp dette. Journalisten ble ikke korrigert eller artikkelen redigert ned før den ble publisert. Da ble passet kjapt påskrevet.

– Jeg er glad når de da sier ifra, for det er ikke slik vi ønsker det skal være. Vi er ikke tjent med å fylle siden vår med andres saker, eller stjele. Leserne gjennomskuer dem som gjør slikt. Vi vil ha minst mulig av det andre har, men når det er sagt skal vi heller ikke se bort fra det som skjer i nyhetsbildet.

Utlandske medier

– Hva med utenlandske medier? Hvordan skiller de seg fra norske når dere henter innhold fra dem.

–  Vel, klipper du fra et norsk medium er det for ren sitatsak å regne, men med utenlandske medier forventer jeg i større grad flere kilder. Det er som oftest snakk om større og mer kompliserte nyhetsbilder. Om statsminister David Cameron i et eksklusivt intervju med for eksempel Sky News eller BBC sier noe kontroversielt, mener jeg det er akseptabelt å hente inn et par sitater, mot bare ett per kilde i norske. Og så er det naturlig å se hva de andre mediene i England har fulgt opp med. Her kan det være reaksjonssaker som også er verdt å få med i vår sak.

Klippjournalistikken er i dag på det han karakteriserer som et komfortabelt nivå. Det er blitt mindre av den, og kanskje er det på dagens nivå den må være. Men i 2013 er det nye hinder for dem som ønsker å dele informasjonen videre når de klipper. Betalingsmuren.

– Det er utfordrende. Hvordan løser vi det når Fædrelandsvennen har en knallgod politisk avsløring og den ligger bak betalingsmur?