Har ikke tro på lokale nettaviser

De siste årene har det vært lettere for jobbsøkende journalister å slippe til nettredaksjonene enn i papiravisene, som i økende grad har vært utsatt for nedbemanninger. Mens antall ansatte i nettavisene vokser, fokuserer også journalistutdanningene mer på nettmedienes stadig viktigere posisjon i mediebildet. Ved Journalistutdanningen i Oslo skal studentene nå jobbe i en nyopprettet nettavis, Journalen.

Sigurd Høst har kartlagt papiravisenes tilbud på nett i forbindelse med sin årlige rapport Avisåret, men sier at det finnes liten oversikt over situasjonen for andre nettaviser og liknende tjenester. Han er ikke like optimistisk på nettavisenes vegne som de mange gründerne som for tiden satser på slike plattformer.

Høst peker på at uten en papiravis i ryggen, må inntektene komme utelukkende fra annonser. Og det er ikke enkelt når lesertallene er relativt små.

– Skal mye til

– Har du tro på at nettavisene kan ta over mer av det lokale annonsemarkedet, og dermed få ressurser til å bygge ut sine nyhetsprodukter?

– Nei, jeg tror egentlig ikke det, i overskuelig framtid. Det skal mye til å få lokale nettaviser til å gå rundt, hvis man skal drive på noe annet enn hobbybasis. Ut fra lesertall for nettutgavene og opplagstall for papirutgavene ser vi, med unntak av de største avisene og noen få andre, at forholdstallet blir dårligere og dårligere for nettutgavene jo mindre avisopplaget er. Jeg har tall som dokumenterer at det ikke er lokal informasjon folk søker opp på nettet. Min hypotese, som jeg synes jeg har belegg for, er at folk som vil ha nyheter på nett enten søker etter det store nyhetsbildet nasjonalt eller internasjonalt, eller spesialiserte nyheter.

Kommer og går

Høst har i en årrekke arbeidet med leserundersøkelser for Orkla Media.

– I den forbindelse har Orkla spurt om bruken av det de har oppfattet som konkurrerende, lokale nyhetstjenester. Erfaringen er at det er mange som kommer og går. Det er vanskelig å holde oversikt over alle nettavisene, for de har ikke plikt til å registrere seg noe sted.

– Hvordan oppfatter du at utviklingen på nettet påvirker journalistikken?

– Jeg er tilhenger av gammeldagse papiraviser. For meg synes det som om oppmerksomheten rundt nettavisene, og deres vekst, har ført til en fornyet interesse for de aller nyeste hendelsesnyhetene. Det var noe papiravisene kunne tillate seg å glemme i mange år, for de visste jo at de måtte gi leserne gode oppsummeringer av det som hadde hendt siden forrige utgave. Nå virker det som om de kjappe hendelsesnyhetene har fått en uforholdsmessig stor oppmerksomhet i redaksjonene, også i et så langsom medium som avisene. Dermed skjer det en nedtoning av øvrige nyheter, samtidig som magasinstoffet er i stor vekst.

Usikker på web-tv

Sigurd Høst sier at han ikke har forutsetninger for å vurdere om videoinnslag via bredbånd vil komme for fullt også i de små nettavisene.

– Mange sier at web-tv kommer nå, men det har jo vært sagt i flere år. Sist jeg forsøkte å kartlegge dette, ved forrige årsskifte, var det ikke mange som hadde lagt ut videosnutter. Og noe av det som lå ute var av en slik kvalitetsmessig karakter at jeg ikke ville vist det hjemme engang, sier han.