Kristoffer Rønnebergs drømmejobb i New York nærmer seg slutten

Aftenpostens utenrikskorrespondent Kristoffer Rønneberg er ute på reportasjetur i Indianapolis da Journalisten ringer. Han snakker med optimisme om turen til en fabrikk der flere tusen amerikanere står i fare for å miste jobben. 38-åringen forteller at han sikkert bare kunne ringt det lokale fagforbundet, men at det er noe med det å komme på kontoret der og se det fulle askebegeret og bildene på veggen.

Forståelsen blir rikere. Så er det hans jobb å formidle videre den forståelsen. Han mener det er kjempeluksus å ha muligheten til å besøke og oppsøke kildene på den måten. 

Men til sommeren er hans fire år i New York over, og han vender tilbake til Akersgata 55. I år feirer han og familien derfor siste jul i The Big Apple.

– Det har gått veldig fort, men alt går i faser. Det er det både fordeler og ulemper med. Men det skal bli helt fint å jobbe i Norge igjen.

Les også: – Det beste av norsk utenriks­journalistikk ligger helt i verdenstoppen

Stort sett alene

Han er stort sett alene på jobb i USA. Så selv om han er i dialog med hjemmeredaksjonen, har han større frihet til å legge opp egne dager. Men det er utfordrende å gjøre alt selv. Det er masse logistikk som tar en del tid.

– I Norge er journalistene godt vant. Vi kan sende en henvendelse til utenriksministeren og forvente å få svar. I USA er man helt nederst på rangsstigen. Ingen viktig og høytstående intervjuobjekter ønsker å prioritere journalister fra et lite land som Norge, spesielt ikke i en valgkamp.

Når han nå skal vende hjem igjen er Rønneberg glad for at Aftenposten har beskyttet utenriksavdelingen fra de verste nedskjæringene. Men ifølge korrespondenten er det ingenting som slår å alltid jobbe ute i felt. Det er drømmejobben. 

– Hva skal til for å få drømmejobben, som du kaller den? 

– Det får de som ansatte meg svare for. Men jeg håper jeg hadde den kunnskapen og erfaringen som trengs. Og så tror jeg det var positivt at jeg hadde vært to og et halvt år i Kina i forkant og jobbet for Aftenposten. Det ga meg en del kunnskap, og det er mitt råd til alle unge journalister som vil jobbe utenriks: Kom dere ut i felt! Gjerne til steder der ikke mange andre journalister rapporterer fra.

Høydepunktet

Rønneberg har bodd i USA tidligere også, men forteller at det å få reise rundt i USA under valgkampen har vært høydepunktet nyhetsmessig. Han mener at det å formidle at valgkampen faktisk påvirker folk flest i USA og livenes deres har vært utrolig fint - og viktig.

– Det er den saken jeg kommer til å huske best fra min tid i USA. Grunnen til at journalistikk er verdens beste yrke er at man har en unnskyldning for å gå til hvilken som helst person og stille spørsmål om det man lurer på. Man kan få utløp for nysgjerrigheten sin på en unik måte. Og jeg opplever at de fleste er åpne og deler av seg selv når jeg presenterer meg som en journalist som vil høre hva de har å si.​

Han mener amerikanere er utrolig sjenerøse folk som gjerne deler - selv med obskure aviser i små land som Norge. Dette gjelder også Trump-tilhengere.

Hans oppfatning er at Trump-velgere egentlig ikke ligner på Trump. De stemte på ham fordi de var oppgitt over systemet og trengte forandring. De trengte noe annet, men de stoler ikke nødvendigvis på ham.

Mediedebatt: Syv ting mediene (og andre) kan lære av Trumps seier

Ikke enig i kritikken 

Han mener mye av kritikken som har kommet etter dekningen av valgkampen ikke er berettiget. Aftenposten snakket så absolutt med grasrota – og var ikke de eneste.

– Men jeg tenker at mediene i stor grad har dekket valget som en sportsbegivenhet. Vi har sett alt for mye på tall og ikke nok på de politiske strømningene. Der må vi ta en runde med oss selv, og jeg er en av dem. Men vi har definitivt snakket med grasrota.

Rønneberg mener det er ekstremt viktig å ha korrespondenter og å styrke utenriksdekningen. Norge er en del av verden og redaksjonene kan ikke bare sitere andre på utenriksdekningen og dermed basere seg på hvordan andre ser verden. 

– Jo færre som leverer fra bakken, jo fattigere blir journalistikken og demokratiet. Da får vi et system basert på «churnalism», der alle bare kverner videre på andres arbeid og der stadig færre gjør grunnarbeidet.

Utenriksreporteren forventer at flere medier enn Aftenposten verner, og til og med styrker utenriksavdelingen.

– Det skjer utrolig mye viktig i utlandet, ikke bare USA-valg. Med dette valget har mediene vist at de har kapasitet og økonomi til å dekke utenriks, da håper jeg den holdningen holder seg også til andre begivenheter.​

Startet som sommervikar

Rønneberg begynte som sommervikar i Aftenposten i 2005. Så flyttet han til Kina og var stringer der i to og et halvt år. Januar 2008 ble han fast ansatt på utenriksavdelingen. Han har bodd halve livet i utlandet, og sier utenriksperspektivet er naturlig for ham.

Før Aftenposten jobbet han med IT-journalistikk i Dagens Næringsliv og økonomi i Nettavisen. Han jobbet også som redaktør ved den norske ambassaden i Washington DC i noen år. Det han liker aller best å dekke er internasjonal politikk.

For å ta jobben som korrespondent i New York var han avhengig av at familien ble med. Han kunne ikke pendlet fram og tilbake. Nå har døtrene hans på syv og ni år blitt noen små amerikanere, men de snakker norsk hjemme. Og de går på norsk nettskole.

– Det blir en overgang å komme tilbake til Norge. Jeg har fått gjort utrolig mye her. Alt fra hockeykamper til kulturjournalistikk og å skrive for A-magasinet. Det er mye morsomt å skrive om i et land som byr på så mye som USA.