Slik opplever topplederne journalistene

Ifølge en undersøkelse JKL, PricewaterhouseCoopers og Synovate har gjennomført opplever norske toppledere etiske overtramp fra journalister. De er også kritiske til etikk- og kunnskapsnivået til journalistene.

Frykt

– Undersøkelsen viser, litt overraskende, at lederne først og fremst ser på media som en mulighet og ikke en trussel mot virksomheten, sier administrerende direktør Per Høiby i JKL i en melding.

Høiby forklarer at lederne dermed ikke er så redde for media som mange tror. Det tror han kan blant annet skyldes at Norge har mange ledere som er så profesjonelle og erfarne i sin mediekontakt at de ikke har noe å frykte. Men det kan også skyldes at mange ledere dessverre er naive og uprofesjonelle i sin tilnærming til og håndtering av media, legger han til.

Kun seks prosent føler frykt når mediene tar kontakt, mens 12 prosent føler uro.

Undersøkelsen er gjort blant 411 ledere i privat og offentlig sektor.

Opplevelsen

Topplederne i undersøkelsen forteller at journalister som oftest er hyggelige, interesserte og godt forberedt når de skal intervjue, men ofte opplever de samme lederne etiske overtramp i dekningen av saken.

En av tre har ofte eller noen ganger opplevd at utsagnene deres er blitt tatt ut av sammenhengen. En av fem har ofte eller noen ganger opplevd å bli bevisst misforstått av journalisten.

En av fem har ofte eller noen ganger også opplevd at journalisten ikke gir korrekt innsikt i premissene for intervjuet.

– Når en så stor andel av lederne har opplevd at journalistene bryter medienes helt grunnleggende etiske kjøreregler, har journalistene et helt unødvendig tillitsproblem hos lederne, sier Per Høiby.

Nesten halvparten av lederne mener på generell basis at journalistene ofte eller noen ganger gjør etiske overtramp. I tillegg opplever mange av ledere at journalistene har liten kunnskap om økonomi og næringsliv.

Overrasket

Leder i Norsk Journalistlag, Elin Floberghagen, forteller at hun opplever tallene som overraskende høye for ledere som mener journalistene har bevisst misforstått dem og at premissene for intervjuet ikke gis.

– Dette er en gruppe mennesker som ikke er av de enkleste å intervjue og mange av dem liker ikke kritisk søkelys, så jeg er slett ikke sikker på at journalistene skal ta på seg skylden her, sier NJ-lederen.

Hun sier videre at journalistene må være klare på premissene for intervjuet, men at det også er avhengig av at intervjuobjektene selv spør.

Floberghagen forteller videre at tydeliggjøring av premissene også er tydelig regel i Vær Varsom-plakaten.

– Min opplevelse med ledere er at de ofte velger en vei hvor de er knappest mulig, og det er en veldig vanskelig kommunikasjonsform. Men jeg tror ikke journalister bevisst misforstår.

Påvirke

Alt er likevel ikke bare galt når mediene intervjuer og senere rapporterer det lederne ønsker å få fram. Mer enn én av tre har opplevd at dekningen har bidratt positivt til virksomhetens økonomiske resultat.

På den annen side har i underkant av én av fem opplevd at den har slått negativt ut.

To av tre ledere har sett av omdømmet til virksomheten er blitt styrket gjennom mediedekningen, mens 45 prosent har opplevd det motsatte.

– Mediedekning er et mektig verktøy når kunder, investorer, politikere og ansatte skal påvirkes. Undersøkelsen dokumenterer at god håndtering av mediene kan ha direkte effekt på bunnlinjen, sier Høiby.

61 prosent opplever at de kan påvirke innholdet.