– Du er mediekommentator.
– Jeg er kanskje en slags «nye medier-kommentator». Jeg skriver mest om internett, teknologi og det som skjer i møtefeltet mellom nett, kultur, makt og medier.
– Ja, for du var en av de første i dagspressen som begynte å skrive om framveksten av det digitaliserte mediesamfunnet.
– Jeg har vel holdt på omtrent siden webens fødsel, det var i 1994. Da var jeg i Etter Børs i Dagens Næringsliv.
– Men før det var du journalist i Beat, Arbeiderbladet, Natt & Dag og redaktør i Bellona Magasin. Og du har skrevet flere bøker, om nettverkssamfunnet, mat og a-ha. Medier, musikk, miljø, mat, er visst dine spesialiteter?
– Jeg er heldig som har fått lov til å gjøre journalistikk ut fra egne interesser og personlig lidenskap. Nå har jeg en ganske fri kommentatorrolle. Jeg er ansatt i DB Medialab, men skriver både for nett og papir. Derfor kan jeg skrive en nettpolitikkkommentar den ene dagen og blogge om vinyl den neste.
– Du anmelder nyutgivelser på vinyl?
– Ja, jeg er litt analog også. Vinylrenessansen er blitt mitt prosjekt, men det er bare et lite sidespor.
– Hvorfor er egentlig du og andre blitt opptatt av vinyl igjen?
– Folk har gjenoppdaget sjarmen med et fysisk produkt, etter ti år med flatbanket mp3-lyd og en stadig mer abstrakt musikksamling. Det er et sug etter noe håndfast, som skaper en annen type fokus. Det er litt nostalgi, men også en hipstergreie blant de mest musikkinteresserte unge.
– Sist uke møtte du landsstyret til debatt om NJs støtte til oppropet «Dele, ikke stjele», som du er sterkt kritisk til. Hva er egentlig ditt forhold til opphavsrett?
– I motsetning til det noen later til å tro, er jeg som journalist, skribent og storforbruker av kunst og kultur tilhenger av at opphavsmenn får betalt for jobben de gjør. Men jeg tror vi trenger å modernisere opphavsretten for en digital tid. Åndsverkloven ble skrevet for å verne opphavsmannens enerett til fysisk eksemplarframstilling, og det er vanskelig å overføre til en digital verden der eksemplaret ikke lenger er så sentralt. Jeg reagerte på at to organisasjoner jeg er medlem av, Norsk Faglitterær Forfatterforening (NFF) og NJ, deltar i en kampanje som foreslår så vidt repressive kontrolltiltak for å verne opphavsretten Jeg er også kritisk til prosessen i NJ, og det har jeg inntrykk av at en del medlemmer i landsstyret også er. Journalister og forfattere bør tenke nøye over hva slags kontrolltiltak og sanksjoner man stiller seg bak. Dette oppropet var ingen prinsipperklæring, men et krav om lovendringer som er problematiske blant annet for personvernet og kildevernet.
– I kjølvannet av debatten har NJ satt ned et utvalg som skal se nærmere på metoder for å sikre opphavsretten og arbeide med Kulturdepartementets høringsforslag. Hva synes du om det?
– Det er positivt at man bruker mer tid på dette i organisasjonen. Men det viktige blir hvilken posisjon NJ tar i forhold til konkrete lovforslag fra regjeringen. Jeg er spent på om NJ tar rev i seilene.
– Hva er din løsning for å sikre opphavsretten?
– Ingen har den patenterte løsningen, men det vi kan lære av ti års erfaring i musikkbransjen, er at overvåkingstiltak ikke ser ut til å virke noe særlig. Får folk lovlige attraktive tilbud, et riktig produkt til riktig pris, så velger de det. Jeg er ikke enig i at man må fire litt på personvernet for å sikre opphavsretten. Det er noen overordnede prinsipper man ikke skal tukle med i rettsstaten.
– Må det bli et valg mellom opphavsrett og personvern?
– Nei, det er ikke et enten eller. Man må være beredt til å velge bort noen typer tiltak, men ikke opphavsretten som prinsipp. Personvern er en av bærebjelkene i en rettsstat, men opphavsretten er et viktig instrument i kulturøkonomien. Vi trenger et system som sørger for at det flyter penger fra dem som konsumerer åndsverk til de som produserer, ellers stopper det opp. Man skal langt ut i naive piratromantiske miljøer for å finne dem som mener opphavsmenn bare kan ha det så godt. Den interessante diskusjonen er ikke for eller mot opphavsrett, men om hvilke virkemidler som er akseptable og hvor radikal moderniseringen av opphavsretten bør være. For øvrig er det slett ikke opplagt at piratkopiering av medieprodukter blir et problem, jeg tror ikke det.
– Du har en ganske mild framtoning, hvordan liker du deg midt i debatten?
– Jeg er ikke blant dem som oppsøker konflikt, men dette spørsmålet er viktig. Jeg har jobbet med feltet i ti år og har tenkt gjennom ting. Når da to organisasjoner jeg er medlem av hadde signert noe jeg er sterkt uenig i, følte jeg at jeg måtte bidra. Det har vært fint å ta diskusjonen. Og jeg er positivt overrasket over den bredde støtten i landsstyret.
