Breitbart: – We're gonna make journalism great again

Han er 29 år og forteller at arbeidsdagen ofte er 20 timer lang. Tilsynelatende er han ikke redd for å bli utbrent, for han tror på det Breitbart gjør. Det gjør det lettere. Skulle Breitbarts politiske redaktør, Matthew Boyle, føle at det går i den retning likevel, tar han et par timers pause fra rotteracet.

– We’re gonna make journalism great again, sier han til Journalisten og smiler.

Vi har pratet i en time om Breitbart, om president Trump og journalistikkens fremtid. Den mener redaktøren Breitbart bidrar til å dreie i riktig retning.

Anklagene mot de etablerte mediene er at de bare skriver negative saker om Trump. At de ikke vil skrive om tingene presidenten har fått til. Det er her Breitbart kommer inn. Ifølge Boyle gjør de nettopp det.

De lytter til publikum. Blant annet gjennom radiosendinger hvor det er mulig å ringe inn for å dele meninger. Artiklene de publiserer har ofte flere tusen kommentarer. Og de sensureres sjelden. Her lytter de, men Boyle innrømmer at selv om han leser mange av kommentarene klarer han ikke lese alle. Og han diskuterer aldri.

– Breitbart drives ikke av redaktører som sitter i et rom rundt et bord, men av folket. Vi er som trafikkpoliti, hevder han.

Han avviser at de driver kampanjejournalistikk.

– Men vi er åpne om hvor vi står. Om våre ideer. Det handler mer om sak enn person. Det mener vi er sunt. De etablerte mediene har manglende tillit hos publikum fordi de ikke er framifrå med dem. De andre mediene hevder de er objektive, mens våre meninger fargelegger journalistikken. Men all journalistikk er partisk. Fra hvilke saker som velges. Kildene som intervjues. Hvilke sitater som brukes. Vinklingen som benyttes, dette er ledd i journalistikken hvor journalistenes og publikasjonenes holdninger påvirker valgene.

Tar saken uansett kilde

Fordommene mot Breitbart sitter ofte løst. De representerer høyresiden. Det legger de heller ikke skjul på, men påvirker det i så fall journalistikken når de henvender seg til kilder? Noen ganger, kanskje, sier Boyle. Men hans egen erfaring er at han ikke har problemer med å få kilder i tale, eller få ut saker. Uavhengig av hvilken side av politikken kilden representerer.

Så lenge kildene melder noe som har nyhetsverdi, og det er dekning for saken, så griper Breitbart den - uavhengig av hvem som kommer med saken.

Boyle forteller at under valgkampen intervjuet han også folk fra Hillary Clintons leir, selv om han ikke liker dem.

– Vi er ikke Trump-administrasjonens heia-gjeng, sier han.

Bare ei uke før vi møter Boyle skrev han en artikkel om at det ikke var slik administrasjonen hevdet, at et gjerde mellom USA og Mexico var Trumps mur. Washington Post siterer hans artikkel og skriver:

«On Wednesday, Breitbart News published an uncharacteristically tough article by Washington editor Matthew Boyle…»

– Hvem er de som kan hevde at dette er ukarakteristisk av oss? Vi har publisert mange kritiske saker om administrasjonen. Ta debatten om forsøket på å endre Obamas helseplan. Jeg intervjuet begge sider av “gangen” og skrev at Trumps forslag ikke ville bli vedtatt. Så hva er da definisjonen på ukarakteristisk? Vi kommer til å være kritiske når de tar feil, men vi kommer også til å skrive saker når de gjør noe som er bra.

Boyle viser til lav arbeidsledighet som en suksess under Trump.

– Skal befolkningen stole på deg, må du rapportere begge sidene. Vi er villige til å ta den plassen. Vi er journalister som forstår politikken som ledet til valget av presidenten.

De andre gjør feil

Breitbarts politiske redaktør mener de er blitt utsatt for ondsinnede angrep. At de er gjenstand for kritikk som holder dem ansvarlig hevder han ikke å ha problemer med, men han opplever de ikke blir framstilt riktig. På grunn av fordommer. På grunn av at de oppfattes av de andre mediene som en trussel.

Det er vanskelig å legge holdningen igjen ved døra i et intervju med en redaktør fra Breitbart. Samtidig bidrar også Boyle til å forsterke noen inntrykk. Mantraet hans synes å være at Breitbart konsekvent lager god journalistikk. De tradisjonsrike mediehusene er ute å kjøre. Det er disse som begår falske nyheter. Det er fra disse han får telefoner fra journalister som angivelig beklager at mediet de jobber for laget den og den saken som var kritisk mot Breitbart.

Fra scenen i Grieghallen forteller Boyle i samtale med VGs Erik Mosveen at han anser president Donald Trump som en venn. Selv om han ikke har fått klem av presidenten var det en high-five ved en anledning.

Når vi spør hvilke refleksjoner han gjør rundt det å i så fall dekke, intervjue og rapportere om en venn som også sitter i en så utsatt rolle, stopper Boyle opp en kort stund og tenker.

– Jeg kan sikkert dekke ham rettferdig, selv om jeg anser ham som en venn, forklarer han og viser til den kritiske saken om muren som nevnt over.

I april ble det kjent at Breitbart ikke får fornyet sin pressetilgang til kongressen. Mediehuset oppfyller ikke kravene til å ha en slik tilgang, mener utvalget som deler ut slik tilgang. Utvalget består av journalister fra de etablerte mediene. Med slik pressetilgang kan journalistene bevege seg fritt i kongressen som ellers har strengt vakthold.

Når mai er over har de ikke lenger denne friheten. Boyle mener dette igjen er et tegn på hvordan de øvrige mediene behandler dem urettferdig. Breitbarts journalistikk fra kongressen, sier han, har vært riktig, sammenlignet med andre medier. Han mener det er de etablerte mediene som ikke liker at de får kritikk. Men med blikket ned i telefonen trekker han for det meste på skuldrene.

– Det er et lite hinder. Vi kan fortsatt få til intervjuer med de folkevalgte. Vi kommer til å få det til uansett.