Arne Jensen. Foto: Birgit Dannenberg.

Redaktørforeningen ut mot Medietilsynet

Reagerer på at tilsynet varsler sak mot P4.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I ett brev fra Norsk Redaktørforening langer assisterende generalsekretær Arne Jensen ut mot «statens redigering av norske medier». Bakgrunnen for brevet er at Medietilsynet har varslet sak mot P4 fordi tilsynet radiokanalen sender mesteparten av norsk musikk, som er et krav i konsesjonen, om natten.

Trussel

– Vi reagerer på den trusselen som ligger i tilsynets rapport og den prosessen som nå tilsynelatende er i gang med sikte på å reise tilsynssak, heter det i brevet.

Redaktørforeningen mener det prinsipielt burde være fritt fram å etablere medier i Norge. Samtidig erkjennes det at frekvenser er et knapphetsgode, og at det er eneste argument for konsesjonsordningen.

Men selv om staten skal involveres i tildelingen av konsesjonene gjennom Medietilsynet, synes foreningens assisterende generalsekretær at staten bør involveres minst mulig i det gjelder driften av kanaler som må forholde seg til konsesjonskrav. Særlig på den redaksjonelle siden.

Knapphetsgode

I brevet som er adressert tilsynet og videresendt til kulturdepartementet, vises det til at det er forskjeller mellom de private konsesjonærene, og NRK som finansieres gjennom lisensen. Dermed kan man i større grad legge føringer for NRK enn de private som P4 og Radio Norge (TV 2 forhandler om ny konsesjon med nye krav).

– Her er statens (Medietilsynets) oppgave å fordele et knapphetsgode mellom ulike kandidater. Da kan heller ikke staten stille for strenge krav til driften og programvirksomheten. For det første fordi det i mange tilfeller vil være økonomisk umulig å få en drift basert på detaljerte statlige krav til å gå rundt. For det andre, men minst like viktig, fordi det vil bryte med helt elementære prinsipper for redaksjonell frihet.

Dersom tilsynet hadde vært medieeier og oppført seg overfor sine medier slik de gjør overfor konsesjonærene, skriver Jensen i brevet, ville det ha brutt lov om redaksjonell frihet.

Subjektiv

Tilsynet får videre klar formaning om at konsesjonskravene bør være mest mulig kvantifiserbare og nøytrale, og i minst mulig grad gjenstand for subjektive vurderinger statsansatte måtte ha.

– Vi tar igjen sjansen på ikke å forklare hvorfor dette er uheldig.

Redaktørene viser til at redaksjonell frihet gjelder både i forhold til eiere og staten, og at tilsynet derfor ikke kan true med sanksjoner for å derigjennom kunne bestemme når på døgnet en radiostasjon skal spille hvilke plater.

– Det ligger på siden av hva Medietilsynet bør drive med.

Powered by Labrador CMS