Danske Amira Smajic, som ble kjent over hele Norden etter dokumentarserien «Den sorte svane», har i flere år jobbet for det danske politiets National enhed for Særlig Kriminalitet (NSK), skriver Berlingske.

De viser blant annet til en offentlig tilgjengelig kjennelse fra tingretten i København som bekrefter et «samarbeid» mellom Smajic og politiet.

Avisa skal også ha tilgang til en 31 siders redegjørelse skrevet av Smajic selv, som var del av rettsdokumentene i saken der hun forsøkte å få lagt ned forbud mot publisering av dokumentaren.

Kjell–Erik Gunnarsen, far og manager for tvillingduoen Marcus og Martinus, har klaget Dagbladet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det er avisens anmeldelse av Eurovision i mai år, som er klaget inn, skriver Medier24.

De norske tvillingene representerte Sverige i konkurransen.

Formuleringen klager reagerer på, er:

«Og nå: Brødrene Qui..., unnskyld, Marcus & Martinus.»

«Vi mener at å bli sammenlignet med Norges største forræder og Nazitopp er å bryte med Vær Varsom-plakaten. Skal det være lov å kalle Marcus og Martinus for Quisling i offentlige medier ? Det bør det jo ikke, hvor går grensen for hva som er greit selv om du er en stor avis», skriver Gunnarsen i klagen, gjengitt av Medier24.

Dagbladets stabsredaktør, Jan Thomas Holmlund, skriver til Medier24:

«Det stemmer at det er kommet en klage, og vi behandler denne på vanlig måte. Utover det ønsker vi ikke å kommentere en sak som er under behandling.»

361 henvendelser har kommet inn til Kringkastingsrådet siden forrige møte. Når rådet møtes i morgen, er det følgende klagesaker/temaer som er plukket ut for behandling:

1. Debatten om integrering: Lenke til Debatten 26. september
2. Midtøsten-dekningen, overordnet gjennomgang
3. Språk og journalistisk retning i
4. Leo og de farlige. Lenke til serien
5. NRK-app på smart-tv virker ikke
6. Tilgjengelig samisk barne-tv i arkivene

På agendaen foruten klagebehandling er det orientering om NRKs dekning av presidentvalgkampen i USA.

Møtes kan følges her:

I en kommentar skrevet av nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen forklarer Aftenposten sine lesere hvorfor avisen avpubliserte en artikkel som ble publisert to dager etter masseskytingen i Oslo 25. juni 2022.

Selve avpubliserinen skjedde noen måneder senere.

Artikkelen omhandlet kvinnen som nylig ble dømt for å gi en uriktig forklaring etter skytingen. Hun hevdet blant annet at hun hadde blitt skutt.

«Noen måneder senere fikk Aftenposten-redaksjonen tips om at saken vi hadde publisert, ikke var riktig. Vi startet umiddelbart undersøkelser. Gjennom undersøkelsene ble det snart klart at det ikke fantes opplysninger som underbygget kvinnens historie. Vi fant ikke dokumentasjon på at hun hadde vært til stede eller hadde blitt skutt. Samtidig hadde vi heller ikke godt nok grunnlag til å fastslå at historien var usann», skriver Strøm-Gundersen.

«Vi satt igjen med en påstand fra kvinnen som ikke var sannsynliggjort gjennom andre kilder. Det ble tydelig for oss at artikkelen aldri skulle vært publisert. Publiseringen brøt med vår egen presseetiske standard. Siden vi ikke med sikkerhet kunne fastslå hva som hadde skjedd, ble det også vanskelig å rette artikkelen. Dermed endte vi med å trekke den», fortsetter hun.

Etter avpubliseringen ble Aftenposten kritisert for at avisen ikke fortalte hvorfor den gikk til dette skrittet. Strøm-Gundersen skriver at Aftenposten i likhet med en rekke andre medier, har brukt tid på å kartlegge hva som faktisk skjedde.

Via rettsaken og andre medieres dekning, er hendelsesforløpet for lengst blitt kjent, men Aftenposten ville først nå, etter at dommen mot kvinnen er blitt rettskraftig, koble den direkte med avpubliseringen:

«Aftenposten kan ikke skylde på kvinnen for at vi brakte en artikkel som ikke er riktig. Det er utelukkende vårt ansvar, og det er vi som har sviktet i arbeidet med denne saken. Det er også en hovedårsak til at vi ikke skriver kvinnens navn. Hovedregelen er at vi er forsiktige med identifisering. I denne saken har vi et ekstra stort ansvar fordi det var Aftenposten og andre medier, blant annet NRK, som bidro til å bringe kvinnen frem i offentligheten.»

Dow Jones, morselskapet til Wall Street Journal, og New York Post – begge mediehusene en del av Rupert Murdochs avisportefølje, har saksøkt Perplexity, melder blant annet CNN.

I søksmålet anklager de KI-selskapet for ulovlig skraping av deres nettsider.

Begge mediehusene er en del av Murdoch-konsernet News Corp. Tidligere er det kjent at konsernet har inngått en samarbeidsavtale med OpenAI, selskapet bak ChatGPT.

Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen viser en oppgang i medieinvesteringene på 3,9 prosent etter årets ni første måneder sammenlignet med samme periode i fjor.

Den total medieomsetningen via mediebyråene er på 7,29 milliarder kroner etter årets tre første kvartaler.

– Vi registrerer en pen vekst i medieinvesteringene via mediebyråene. Det er gledelig å se at det er positivitet i markedet – og at troen på å investere i reklame i ulike kanaler styrker seg, sier Camilla Gåre, daglig leder i Mediebyråforeningen, i en pressemelding.

Medie- og forhandlingsdirektør i Dentsu, Harald Eide-Fredriksen, har sett nærmere på nøkkeltallene og situasjonen rundt medieinvesteringene:

– Vi ser en kraftig og gledelig oppgang i september, men samtidig må vi huske på at september i fjor var en nokså svak måned, pluss at når den siste dagen i måneden faller på en mandag så har vi nok også i år fått med oss noen kampanjer som går inn i oktober. Like fullt ligger vi nå på en akkumulert vekst som er i overkant av det de fleste hadde spådd ved inngangen til året, sier Eide-Fredriksen.

Digitale medier er den største mediekategorien, og denne kategorien har hatt en oppgang på 4,7 prosent i årets ni første måneder, nærmere bestemt til 3,26 milliarder kroner.

– Innen digitale medier er det særlig video som er vekstdriveren for tiden. Høy produktutvikling og mer tilgjengelig varelager har ført til en vekst på over 20 prosent hittil i år, sier Eide-Fredriksen.

En annen «prosentvinner» er lyd – podkast og radio. Denne kategorien har vokst med 17,1 prosent i år.

– Lydmediene fortsetter en imponerende fremgang. Denne mediegruppen vokste med 16 prosent i fjor, og takter mot en tilsvarende økning også i år. Det er verdt å merke seg at det ikke bare er podkast som drar dette lasset, men at tradisjonell radio distribuert gjennom DAB og internett, i høyeste grad er med på veksten, sier Eide-Fredriksen.

Den norske mediepolitikken er sjenerøs, men ikke unik, skriver medieforsker Tellef S. Raabe i sin faste Aftenposten-spalte om mediepolitikk.

Han peker også på at støttenivået er blitt redusert de siste årene:

«I år skal 420 millioner kroner fordeles mellom 162 av Norges rundt 250 aviser. Det høres storslått ut, men nivået på pressestøtten er faktisk svekket», skriver Raabe – og fortsetter:

«Justert for inflasjon har nemlig produksjonstilskuddet holdt seg på rundt 400 millioner kroner siden 1994, til tross for at antall mottagere har økt med 45 prosent.»

I sin spalte er Raabe også innom momsfritaket avisene har på inntekter fra løssalg og abonnement.

«Selv om abonnementsinntektene på tvers av norske aviser har økt med 45 prosent siden 2000 (justert for inflasjon), har løssalgsinntektene falt med 80 prosent. Dermed har verdien av momsfritaket blitt redusert med 270 millioner kroner siden tusenårsskiftet», skriver Raabe

Han påpeker også at momsfritaket ikke er særnorsk. Danske og britiske aviser har tilsvarende momsfritak på brukerinntekter, mens satsen i Sverige er på 6 prosent.

I både Sverige og Danmark deles det ut mer i direkte pressestøtte, og støtten fordeles på færre aviser.

I 2023 mottok 70 danske aviser rundt 500 millioner norske kroner, mens 80 aviser i Sverige fordelte nesten 700 millioner kroner.

I en nylig artikkel om det mye omtalte dødsfallet til One Direction-medlemmet Liam Payne, gikk det galt i Dagbladets bildebruk.

Det bemerker, og beklager, avisa selv i sin rettelogg.

Det var et bilde av det som skulle være bandkollega Harry Styles som utløste beklagelsen.

«I en sak hvor Harry Styles kommenterte dødsfallet til sin tidligere bandkollega, Liam Payne, brukte Dagbladet i en kort periode et bilde av Madame Tussauds-figuren av Harry Styles på forsiden av dagbladet.no. Vi beklager», skriver avisa.

Krimpodkasten Avhørt fra Batong Media lanserer en ukentlig spinoff-podkast som skal se nærmere på «ukens mest spennende krimsaker».

Tilskuddet heter «Avhørt Aktuelt» og skal publiseres på fredager.

Teamet bak er det samme som Avhørt: Stein Morten Lier, Helge Moldver og Lars Kristian Nygaardstrand.

To av NRK-sportens største profiler gjennom tidene skal dele scene på Litteraturhuset i Fredrikstad:

Arne Scheie og Karen Marie Ellefsen skal fortelle og dele historier fra sine til sammen 83 år i NRK-sporten, i et arrangement mandag 21. oktober.

De to sportsjournalistene gikk av med NRK-pensjon i henholdsvis 2014 og 2020.

«En sjelden mulighet til å komme tett på to legender som har vært med på å definere norsk sportshistorie gjennom sine omfattende og imponerende karrierer», skriver litteraturhuset om arrangementet i dagtilbudet «Littsenior».

Journalistprisen Tommel Opp for 2024 tildeles Even Skyrud for hans arbeid som skribent i magasinet =Oslo, melder Velferdsalliansen.

«Her har han bidratt til å belyse situasjonen for mange av de som opplever fattigdom og utenforskap på en respektfull, styrkende og inkluderende måte», heter det i pressemeldingen.

Juryen vil spesielt trekke frem serien «I trappa» der Skyrud intervjuer =Oslos selgere, en artikkelserie som ifølge juryen fungerer som et «strålende virkemiddel for å destigmatisere det å leve i fattigdom og utenforskap».

NRK-programdirektør Camilla Bjørn, Hallingdølen-redaktør Lillian Holden og MBL-direktør Randi Øgrey er finalistene til å bli kåret til Årets kvinnelige medieleder, omtaler MBL selv (Mediebedriftenes landsforening) på sine nettsider.

Prisen deles ut av Medienettverket, et faglig forum for kvinnelige ledere i mediebransjen.

I samme slengen kunngjøres det finalistene til Årets talent er Amedia-produktdirektør Eivor Jerpåsen, Dagbladet-utviklingsredaktør Martine Lunder Brenne og VG-strategileder Lisa Marie Løvoll.

DN Media Group landet et resultat (EBITDA) på 37,6 millioner kroner i tredje kvartal 2024, mot 1,3 millioner samme kvartal i fjor, melder de i en pressemelding.

Driftsinntektene økte med 8,2 prosent, mens kostnadene var ned 8,3 prosent, mot samme kvartal i fjor.

Årets tredjekvartalsresultat ble også positivt påvirket av valutakursendringene, melder DN Media Group.

Tidligere NRK-programleder Viggo Valle ble hyllet med Prix Norges hederspris under Lyddager 2024 som arrangeres torsdag og fredag denne uka.

Valle, mest kjent for «Påskelabyrinten», gikk av med pensjon tidligere i år.

Det var NRKs radiosjef Cathinka Rondan som delte ut prisen.

– Det er stor stas på bli satt pris på av egne fagfolk. Jeg vil takke Tyholt-miljøet hos NRK som har vært utrolig viktig for norsk radio og norsk TV. Jeg vil takke alle lederne som har gitt meg anledning til å jobbe med alt mulig, sa Valle i sin takketale, gjengitt av Kampanje.

I et debatt-innlegg publiserte på Journalisten tidligere i dag, skriver kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen at NRK skal erstatte dagens etikkredaktør med en etikksjef.

I et intervju med Journalisten bekrefter hun at Per Arne Kalbakk, som i dag er etikkredaktør, får denne stillingen.

NRK skal også ansette to etikkrådgivere.

Medier24 meldte først om Kalbakks nye tittel.

Norsk PEN tildeler årets Ossietzkypris til journalist Odd Isungset, for 30 års arbeid med journalistikk om drapsforsøket på forlegger William Nygaard.

«Isungsets avsløringer har avdekket kritikkverdige forhold hos politi og påtalemyndighet, og svikt i oppfølging av saken fra politikere og presse. Slik har han ved flere anledninger bidratt til at politi og påtalemyndighet har måttet gjenoppta arbeidet med saken», skriver juryen i begrunnelsen.

– Uten hans innsats og pågangsmot ville Nygaard-saken hatt langt færre svar, og vi ville stått uten informasjon og innsikt som har stor samfunnsverdi, sier Ann-Magrit Austenå, styreleder i Norsk PEN, i en pressemelding.

Jens Marius Hammer har sagt opp sin stilling som redaktør i Telen etter 17 år. I februar 2025 blir han pensjonist. Det skriver avisa selv. Hammer har vært redaktør i Telen siden 2008.

– Jeg er ikke sliten i det hele tatt, sier han til egen avis.

Hammer sier han kunne fortsatt til han ble 67 eller 70 uten noe problem.

– Men en stor grunn til at jeg går av med pensjon er at jeg vil leve livet med familien min. Jeg skal være ærlig overfor lokalsamfunnet – jeg mistet broren min veldig brått og brutalt til kreft, han ble nesten 60. Det fikk meg til å tenke på at helse har du ingen garanti for å ha i framtiden. Nå har jeg fem barnebarn i Stavanger og nylig fått ett til her hjemme på Notodden. Jeg vil være noe annet enn stressa bestefar, sier Jens Marius og legger til at han også er en lidenskapelig fisker.

En Gallup-undersøkelse viser at kun 31 prosent av USAs stemmeberettigete befolkning stoler på landets medier, skriver Axios. I 1995 svarte 53 prosent at de stolte på mediene.

Mest mistroiske er de som definerer seg selv om republikanske velgere. Her er det kun 12 prosent som sier at de stoler på mediene. Amerikanere som anser seg som demokrater, stoler mer på mediene, her svarer 54 prosent at de gjør det. Blant uavhengige er det 27 prosent som sier at de stoler på mediene.

Det er også store aldersforskjeller, særlig blant demokratenes velgere. I aldersgruppen 18-29 år blant disse velgerne, sier 31 prosent at de stoler på mediene, mens i aldersgruppen 65 og eldre, svarer 74 prosent at de stoler på mediene.

BBC er i en prosess der det skal kuttes kostnader på om lag 700 millioner pund årlig. Nå melder Press Gazette at tradisjonsrike Hardtalk legges ned. Det hardtslående intervjuprogrammet ble etablert i 1997, og på X/Twitter skriver Hardtalk-programleder Stephen Sackur at nedleggelsen er «deprimerende nyheter for BBC» .

Den britiske kringkasteren planlegger å kutte 130 stillinger i nyhets- og aktualitetsavdelingen, og i tillegg til Hardtalk legges også Asian Network sitt nyhetstilbud ned.

Totalt skal 500 jobber kuttes innen 2026. BBCs nyhetssjef Deborah Turness sier ifølge Press Gazette at besparelsene også innebærer nedskjæringer andre steder, men at personalkutt er uunngåelig. Det britiske journalistlaget NUJ kaller kuttene et «angrep på journalistikken».