Relatert innhold
Mente avisen framstilte regnskapsfører som skurk – ikke felt i PFU
PFU gikk ikke til fellelse da de behandlet klage mot Sunnmørsposten som siste åpne sak onsdag 30. oktober.
Klagen kom fra en privatperson som klaget med samtykke fra en regnskapsfører omtalt og identifisert i artikkelen «Han hadde konkursnettverket på kundelista i årevis».
Klager mente regnskapsføreren ble framstilt som «storskurk og mafiaboss», og mente det burde vært tydeliggjort at han ikke var dømt for straffbare forhold, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering.
Avisa mente selv publiseringen var i tråd med god presseskikk.
PFU landet på at sakens omfang og karakter, den omtaltes rolle, samt forvekslingsfare, er momenter som gjør at det var innenfor god presseskikk å omtale vedkommende med navn og bilde.
PFU mener også at avisen har tatt hensyn, og utvist saklighet og omtanke i innhold og presentasjonen.
«Det kommer tydelig frem i artikkelen hva det kritikkverdige består i, og at han igjen undersøkes av Finanstilsynet», står det i den vedtatte uttalelsen.
Filter Nyheter frifunnet i PFU
Filter Nyheter ble klaget til Pressens Faglige Utvalg etter artikkelen «Nytt høyreekstremt nettverk: Active Club-medlem i Halden fratatt skytevåpen».
Klageren er Rickard Eide via advokat. Eide navngis i saken, men er ikke personen nevnt i tittelen.
Ifølge PFU-oppsummeringen mener han at navngiving av ham i saken bærer «preg av ren uthengning og det at det skal få konsekvenser for ham på andre måter, som f.eks. fremtidige arbeidsgivere som søker opp navnet eller familie som får knytninger til han».
Klagepunktene er Vær varsom-plakatens 4.3 om respekt for privatliv og 4.7 om varsomhet med identifisering.
Filter har i sitt tilsvar fastholdt at det var relevant å omtale Eide, ved navn, i publiseringen.
PFU fant ikke grunn til å felle Filter for omtalen eller identifiseringen av Eide i saken.
Utrop felt i PFU etter klage fra Alternativ Media
Avisa Utrop ble klaget inn for Pressens Faglige Utvalg etter en kommentar som omtalte at en politiker ble «forsøkt voldsutsatt under Arendalsuka av personer tilknyttet Alternativ Media».
Klager er Alternativ Media og Ronny Rønning, som mener dette er usant og klaget Utrop inn for blant annet Vær varsom-punktene om imøtegåelse og faktasjekk.
Utrop har innrømmet at formuleringen om «voldsutsatt» var upresis, og har i sitt tilsvar vist til at de publiserte et tilsvar fra Rønning som del av det de anså som en minnelig løsning på saken.
PFU falt ned på fellelse på to punkter: «Tvillingpunktene» 4.14 om samtidig imøtegåelse og 3.2 om opplysningskontroll.
«Det sentrale presseetiske spørsmålet i denne PFU-saken handler om den manglende opplysningskontrollen i første artikkel, jf. VVP 3.2. Utvalget påpeker at kravet om opplysningskontroll ofte henger sammen med kravet om å gi den som utsettes for sterke beskyldninger, muligheten til å forsvare seg. Dersom man kontakter den som kritiseres, får man også ofte gjennomført opplysningskontroll av beskyldningen», står det i den vedtatte uttalelsen.
GD og Nettavisen i PFU for samme sak – ble ikke felt
Avisa Gudbrandsdølen Dagningen ble klaget til Pressens Faglige Utvalg av en person omtalt i en artikkel der varaordføreren i Vågå fortalte om å bli syk av det avisa karakteriserte som hets.
Partikollega av varaordføreren, Sigurd S. Rønningen, mente GD urettmessig koblet ham til tittelpåstanden om hets. Han reagerte blant annet på at GD publiserte en skjermdump av et innlegg han hadde postet i en Facebook-gruppe.
«Måten avisa presenterte det på, ga et misvisende inntrykk av saken, og innebar også at han ble utsatt for en sterk beskyldning som han aldri fikk anledning til å imøtegå, anførte klager», oppsummerer PFU-sekretariatet om klagen. Også en kommentar i avisa ble klaget inn.
I sitt tilsvar forklarte avisa at redaksjonen selv valgte å bruke «hets» som en samlebetegnelse på det varaordføreren hadde opplevd, og mente det gikk fram av det publiserte at «hets» viste til det totale trykket mot varaordføreren, og at klager kun var en del av denne helheten. GD avviste at «skylda» ble lagt på klager alene.
PFU landet på at det går frem av omtalen at det handlet om det totale trykket av meldinger og kommentarer. Samtidig kan utvalget forstå at klager opplevde at han ble ansvarliggjort for hetsen, i og med at han var den eneste navngitte som ble konfrontert med meldinger han hadde sendt, samt at hans Facebook-innlegg ble vist frem.
Publiseringen av Facebook-innlegget bidro imidlertid til å vise publikum hva klager faktisk skrev i sitt innlegg, og at det ikke handlet om hets, mente PFU i sin uttalelse.
GD gikk fri for nyhetsartikkelen, og PFU fant heller ikke grunn til å felle kommentarartikkelen.
Også Nettavisen ble klaget inn av Rønningen, for publisering av samme artikkel gjennom Amedia-samarbeid, og ble også frifunnet av utvalget med likelydende begrunnelse.
Nye Troms erkjente svikt – men gikk fri i PFU
Avisa Nye Troms ble klaget inn for PFU av Målselv kirkelige fellesråd ved kirkevergen, etter artikkelen «Pillråttent nedfallstre ødela grav: – Samarbeid har vært fraværende».
Avisa omtalte et klagebrev med kritikk mot Målselv kirke.
Kirkerådet mener opplysninger i saken er feilaktige, blant annet om at treet skulle være «pill råttent», og mener det skaper inntrykk av at sikkerhet ved gravplassen ikke tas på alvor.
Nye Troms erkjente at avisa burde gjort grundigere faktasjekk av opplysninger om treets tilstand. Avisa mente ellers at klager kom godt til orde i artikkelen, og fikk støtte for dette hos PFU.
I den foreslåtte uttalelsen fra PFU-sekretariatet lå det an til fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll, men under diskusjonen argumenterte utvalgets flertall klart imot fellelse.
Flere påpekte et visst manglende forbehold om treets tilstand, men mente det ble for strengt med fellelse siden den kritiserte parten kom så godt til orde med sitt syn i artikkelen.
Tre PFU-klager fra samme person – alle mediene frifunnet
Onsdag formiddag behandlet Pressens Faglige Utvalg tre klager fra den russiske forretningsmannen Oleg Strazdig, mot TV 2, iTromsø og Nordlys.
TV 2 publiserte artikkelen «Eier to bygg i Norge – kobles til russisk etterretning», og de to andre mediene publiserte sitatsaker (iTromsø-saken ble utarbeidet av søsteravisa Framtid i Nord).
Strazdig reagerte på omtalen og identifiseringen av seg selv, som han opplevde som mistenkeliggjøring. Ifølge ham selv er koblingen til russisk etterretning feilaktig.
Han mener også han ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse på alle anklagene i artikkelen. TV 2, iTromsø og Nordlys har alle avvist at god presseskikk er brutt i saken.
TV 2 fikk imidlertid ros fra flere PFU-medlemmer, for å ha laget en artikkel med stor offentlig interesse og også laget den på en nøktern måte. TV 2, som ble behandlet først av de tre innklagede mediene, ble blankt frifunnet hos utvalget.
«Mediehuset var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på russiske eiendomskjøp i Norge, inkludert den omtalte mannens eiendommer. PFU finner at han måtte akseptere å bli identifisert i den forbindelse, jf. Vær Varsom-plakatens 4.7. Det var også presseetisk akseptabelt å publisere bildene av ham og eiendommene», uttaler PFU.
De mener videre at Strazdig fikk anledning til å kommentere de sentrale opplysningene i saken, og at TV 2 hadde dekning for de publiserte formuleringene om koblinger til russisk etterretning.
Heller ikke iTromsø eller Nordlys ble felt for sitatsak-publiseringene sine. Det gjaldt en sak av offentlig interesse, og iTromsø opplyste at han i originalartikkelen hadde avvist å kommentere saken. Begge omtalte etterretningskoblingene TV 2 pekte på med tilstrekkelig forbehold, påpekte utvalget.
PFU mente Nordlys kunne ha fått frem i sin sitatsak at mannen ikke ville kommentere saken overfor TV 2: «Det er ikke bare relevant når det gjelder samtidig imøtegåelse, men også med tanke på kildekritikk og kildebredde; å minne publikum om at det gjelder en kilde som ikke er blitt hørt, jf. VVP 3.2», står det i den vedtatte uttalelsen, som fortsetter:
«Når det er sagt, er ikke en slik unnlatelse i denne konkrete saken alvorlig nok til å være et presseetisk brudd. Det var ikke en utelatelse av avgjørende informasjon som ville kastet et nytt lys over faktum.»
Dagen felt i PFU for manglende åpenhet
PFU-nestleder Ellen Ophaug. Foto: Marte Vike Arnesen PFU behandler onsdag formiddag tre klager mot avisa Dagen, på artikler som alle omhandler Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
I den første klagesaken ble avisa felt på Vær varsom-punkt 2.3 om «åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet». I den andre og tredje klagesaken gikk avisa fri.
Journalisten har tidligere omtalt klagene.
Den første PFU-klagen kom fra tre varslere mot ledelsen i NLM.
De opplevde at Dagen har ønsket å beskytte ledelsen i organisasjonen. Klagerne viste til at daværende informasjonsleder Espen Ottosen i NLM underskrev en jobbavtale med Dagen i samme periode som avisen publiserte kritiske artikler om ham. Ottosen er i dag kommentator i avisa.
Klagerne reagerte på at Dagen ikke opplyste om ansettelsen og bindingen til informasjonslederen i denne dekningen, og at de ikke fikk vite om ansettelsessamtalene som pågikk. De fryktet at de, som sårbare varslere, ikke fikk tilstrekkelig kildevern i avisa.
Dagen mente i sitt tilsvar at klagerne ga et misvisende bilde av kontakten mellom Ottosen og Dagen om et mulig ansettelsesforhold. Avisa bedyret at opplysninger gitt i fortrolighet ikke deles med utenforstående, og at Ottosen er inhabil i alle saker som handler om Misjonssambandet.
PFU felte til slutt avisa på Vær varsom-plakatens punkt 2.3: Utvalget mente det var presseetisk problematisk at avisa i artiklene som ble publisert de tre ukene mellom Ottosen ble ansatt i Dagen og da han sa opp i Misjonssambandet, ikke opplyste om ansettelsen.
«Uavhengig av om artiklene var positive for avisens nye medarbeider eller, som i dette tilfellet, dreide seg om varsler mot ham, skulle Dagen ha opplyst om ansettelsen. Utvalget kan ikke se at avisens begrunnelse for å holde dette skjult var berettiget. I tråd med kravene til åpenhet i VVP 2.3, var det åpenbart relevant for publikum å få vite at den omtalte hadde blitt ansatt i avisen. Når så ikke skjedde, førte mangelen på åpenhet til at det var mulig å spekulere i hvilke motiver redaksjonen hadde for publiseringene», heter det i den vedtatte PFU-uttalelsen.
Dagens andre Dagen-klage kom fra en person som mente han burde fått svare på et debattinnlegg skrevet av tidligere generalsekretær i Misjonssambandet, Øyvind Åsland.
Klageren reagerte på at Dagen avviste å publisere innlegget han ba om å få på trykk. Avisa ville heller følge opp saken redaksjonelt, men ønsket ikke å bidra på nyhetsplass siden han ikke lenger hadde tillit til avisens journalistiske uavhengighet.
PFU vedtok en uttalelse om at innlegget ikke innebar et direkte angrep på eller kritikk av klager som utløste tilsvarsretten. Dermed ble Dagen heller ikke felt i saken.
Den tredje klagen omhandlet et innlegg som ble publisert under falskt navn og senere avpublisert. Klageren mente det kom sterke beskyldninger mot henne i innlegget, som hun burde fått svare på, samt at innlegget inneholdt faktafeil. Hun klaget også inn avisa for samme punkter om et annet innlegg, samt en nyhetsartikkel der hun selv og hennes barn ble omtalt på en måte hun så som stigmatiserende av seg selv, og i brudd med Vær varsom-plakatens punkt om varsomhet i omtale av barn.
PFU konkluderte med at de to innleggene ikke inneholdt beskyldninger som utløste klagerens rett til samtidig imøtegåelse.
Utvalget kunne heller ikke se at nyhetsartikkelen omtaler klager på stigmatiserende måte, eller omtaler barna i strid med kravene til varsomhet i VVP-punkt 4.8. Dermed gikk Dagen fri i saken.
Flere PFU-medlemmer uttrykte stor forståelse for at det opplevdes belastende at avisa publiserte et innlegg fra falsk avsender.
Les mer om de tre Dagen-klagene i PFU-basen:
Fædrelandsvennen felt i PFU etter klage fra utested
Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad er selv PFU-medlem. Han var ikke med på behandling av saken der avisa hans ble felt. Foto: Marte Vike Arnesen Fædrelandsvennen ble klaget til PFU etter at de først på nattestid publiserte en nyhetsmelding om at utestedet På Markens i Kristiansand måtte tømmes for gjester etter en kontroll fra brannvesenet.
Formiddagen etter fulgte avisen opp med en nyhetsartikkel om saken, med tittelen: «Hadde slått av brannalarmanlegget».
Utestedet reagerte på at avisa publiserte oppfølgingen før de hadde fått mulighet til å kommentere saken.
– At nyhetsmeldingen gikk ut på natta, mener jeg er helt uproblematisk. men at utestedet skulle ha slått av brannalarmen er en sterk beskyldning som daglig leder skulle fått svart på, uttalte PFU-nestleder Ellen Ophaug under diskusjonen.
Daglig leder fikk forelagt detaljene i oppfølgingen, men kun noen få minutter før avisa publiserte. Artikkelen ble oppdatert da kommentarer ble sendt.
«Slik PFU ser det, handler imidlertid det sentrale presseetiske spørsmålet i denne saken om at den som har rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, skal få en reell mulighet til å forsvare seg. For at muligheten skal være reell, må man blant annet få nok tid etter å ha blitt forelagt beskyldningene», står det i den vedtatte PFU-uttalelsen.
I dette tilfellet fikk daglig leder ikke nok tid, falt PFU ned på, og Fædrelandsvennen ble felt for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.
PFU-leder Anne Weider Aasen syntes imidlertid saken ikke var så enkel, og stilte spørsmål ved om det måtte regnes som en sterk beskyldning at brannvesenet hadde gjort en kontroll og uttalte seg om resultatet av den.
– Fevennen argumenterer med at de ikke ringer daglig leder umiddelbart, det hadde gått et halvt døgn etter hendelsen. Man må jo kunne forvente at daglig leder da har en viss kontroll på informasjon om hva som har skjedd på utestedet, og man kunne forventet at det kom et svar, sa PFU-lederen.
Hun var blant dem som syntes en fellelse på 4.14 var streng, og tok opp at PFU ikke må bli så teoretiske at det hindrer løpende nyhetsdekning.
Både Weider Aasen og PFU-vara Ole Kristian Bjellaanes mente VVP-punkt 3.2 om opplysningskontroll og faktasjekk også var relevant i saken, med tanke på å sikre at opplysningene om alarmanlegget var riktige.
Etter en viss diskusjon var det 4.14-fellelsen som ble stående.