Frykter et NRK med brukket rygg

Vi er bekymret. Bekymret på publikums vegne for NRKs framtid i Hedmark. Bakgrunnen er nedbemanningen av NRK-staben i Hedmark og reduseringen av distriktskontoret i Elverum til et lokalkontor. Og vi, det er NRK-veteraner, alle med lange yrkeskarrierer i Hedmark.

Vi har ingen illusjoner om å få omgjort vedtakene om å redusere NRKs virksomhet i et av landets største fylker. Vi har heller ingen illusjoner om at alt var bedre før, selv om mye åpenbart var det. Men vi har heller ingen illusjoner om at NRK Hedmarks lyttere, seere og lesere heretter vil få den samme servicen og dekningen som før. Det er det som bekymrer oss. NRK blir liggende igjen med brukket rygg i Hedmark.

Uansett ny teknologi – det trengs mannskap for å kunne dekke et så stort fylke som Hedmark journalistisk. Lyttere og seere må nå belage seg på et dårligere nyhets- og kulturtilbud fra fylket enn tidligere, og et dårligere tilbud enn det NRK gir i de fleste andre fylker. Dette går også ut over Hedmarks synlighet på riksplan. Hedmark er et grisgrendt fylke sammenlignet med for eksempel  fylkene rundt Oslofjorden. Men lytterne og seerne, både her og der, betaler den samme lisensen og skulle derfor ha krav på den samme servicen.

Derfor er vi forundret over at politikerne i Hedmark, både på kommune- og fylkesplan har sittet musestille i båten under prosessen fram mot reduseringen i NRK Hedmark. Har de ikke forstått konsekvensene, eller har ikke NRK lenger noen betydning i mediebildet i Hedmark? Hvis det siste er tilfellet, er det enda større grunn til bekymring. Hva med beredskapsforpliktelsene NRK har i Hedmark? Hva om det for eksempel kommer en ny storflom? Eller: vil vi at den kompliserte rovdyrkonflikten i Hedmark skal dekkes av journalister fra Oslo eller Lillehammer som ikke har den ballasten som de lokale reporterne har?

I NRKs formålsparagraf står det at NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud og lokal tilstedeværelse. Nylig valgte NRK å gjenåpne et eget distriktskontor for Finnmark etter mange års sammenslåing med Troms. Da vektla kringkastingssjefen, med mange fagre ord, nettopp at det gjøres for å gi befolkningen i Finnmark et bedre medietilbud og gi fylket en større plass i det nasjonale nyhetsbildet. Burde ikke de samme argumentene gjelde også for Hedmark?

Det er veteraners privilegium å minne om hvordan det var før. Helt siden NRK Hedmark ble etablert med eget hus i Elverum i 1981, har kontoret blitt betegnet som et foregangskontor og en del av NRKs ryggrad. Distriktskontoret var det første som tok i bruk dataverktøy både i programproduksjon og teknisk tjeneste. NRK Hedmark var en pådriver for å etablere trådløse sendemuligheter i hele fylket, for trafikkmeldingssystemet RDS, for direktesendinger (til og med for BBC med 20 millioner lyttere!),  for oppbygging av lokalt musikkarkiv, og for høy nyhetsproduksjon for riksnettet i radio og TV. Bare for å nevne noe. Ja, dette er fortid. Men det skapte en kultur ved et framtidsrettet kontor som nå rives ytterligere bort.

Veteraner blir ofte avfeid med at ”dette er utviklingen, dette er framtida”, akkurat som at utviklingen er noe som kommer drivende på ei fjøl og bare må aksepteres. Nei, utvikling og framtid for en institusjon formes av de beslutninger som blir tatt. Og de beslutninger som kringkastingsledelsen nå har tatt for NRK Hedmark peker dessverre bare èn veg inn i framtida. Hva blir det neste, hva skjer neste år?

Ivar Hagen, Inger Bjørnstad, Øyvind Bæk, Aase Dahling, Tore Andresen, Magnar Nøtåsen, Knut Skaaraas, Randi Hagebakken, Bjørn Furuheim, Jan Fredrik Klemmetvold, Ivan Hagen, Per Dahling, Randi Hanssen, Odd Henrik Johnsen og Bjørn Anders Sørli