Under torsdagens møte i Kringkastingsrådet ble NRKs dekning av flyktningkrisen gjenstand for omfattende diskusjon. Flere av sakene som var klaget inn kunne knyttes til dette, også valgdekningen. Særlig på grunn av at spørsmålet om NRK slapp til alle stemmer - eller om de hadde gått inn i «De godes tjeneste» - var gjenstand for tema i debatten i rådet.
– Problemet med dekningen av krisen er at jeg av og til føler at NRK er kommet i tv-aksjonsmodus, sa Frank Rossavik et stykke ut i debatten. Han siktet til at NRKs journalister ikke stilte kritiske spørsmål, slik kritikkerne av TV-aksjonen ofte hevder.
Til å innlede debatten hadde NRK invitert journalist Linn Stalsberg og forskningsdirektør Asle Toje fra Nobelinstituttet. I klagebunken, som denne gang omfattet 90 klager, inneholdt en mengde saker om et satirisk innslag om Toje i P2s Salongen, etter at han hadde deltatt i debatt i Dagsnytt 18 mot Jan Egeland.
I sin innledning sa Toje at han er delvis enig i at en offentlig person som stiller opp må tåle slikt. Han la til at det heller ikke er noen rettighet å få stille i NRK, like lite som det er en plikt. Med det viste han også til stadige henvendelser fra NRKs journalister som ønsket at han skulle stille som en motkilde, og at de slet med å få andre i tale.
– Jeg tror ikke dette var et enkelt feilskjær. NRK har et kulturproblem. Sigøynerkvinnen vandrer fortsatt i NRKs korridorer. Nyheter vinkles i for stor grad basert på holdninger som er i redaksjonen. Men redaksjonen er ikke journalistenes eiendom. Folk kan ikke velge om de skal finansiere NRK. Det gir NRK et annet ansvar enn øvrige medier.
Blir godheten
Forskningsdirektøren viste til at det én dag i året oppheves den kritiske journalistikken, under TV-aksjonen. Han mente at det er på tide å spørre seg om det også skjer andre dager i året. Som når behovet for å vinkle en sak blir større enn de kritiske spørsmålene.
Toje mener at når det teller, har NRK som nyhetsformidler en tendens til å svikte akkurat det.
– I store spørsmål som krise og krig, svikter NRK og blir godheten selv.
Dermed blir også enkelte stemmer underrepresentert. Men Toje mener at det ikke er et problem å finne mennesker som mener det motsatte av massene. Det er mange folk som ytrer seg og som ikke er ekstreme. Bare ikke i NRK.
Toje ønske er at NRK setter i gang en studie om NRK er vinklet eller vridd. Det mener han ville vært av stor interesse. Han mener at ubalanse ikke er normen i NRKs nyhetsformidling, stort sett er NRK balansert.
– Derfor stiller jeg og andre akademikere opp, men i kriser og krig skyr jeg dem.
Savnet den større kritikken
Journalist og kommentator Linn Stalsberg viste til at mens kritikerne blant annet savner kritisk blikk på kostnadene ved innvandring, savner hun stemmen som stiller de kritiske spørsmålene til kostnadene ved strengere grensekontroll.
Stalsberg mener at målet for NRK bør være å utvide rammene for debatten slik at flere kommer til orde. Det mest problematiske er om en stemme utelates fra debatten med vilje fra ledelsen i NRK. Personlig har hun ingen grunn til å tro at det er slik NRK opererer.
– I flyktningkrisen har jeg savnet mest den større samfunnskritikken: Hva er det alle andre ikke spør om. Hva er sunn fornuft som er så selvfølgelig at ingen stiller spørsmål ved det? Hvem tjener på at vi tar dette som sunn fornuft? Og hvem taper på det?
Og så er det ikke slik at alle saker det er naturlig å innhente en motstemme, slo hun fast, og viste til tenkt debatt for eller imot pedofili eller om det er krig i Syria eller ei.
Stalsberg sa videre at journalister som bruker menneskeverdet som fundament lettere vil etablere kritiske spørsmål. Da er det lettere å opptre kritisk til ledere.
Lille mannen kan ta feil
Fremskrittspartiets generalsekretær Finn Egil Holm mente det bare skulle mangle at flyktningkrisen ble dekket. Men hva dette på sikt vil bety for lokalsamfunn, det norske samfunn som helhet eller for velferdssamfunnet har NRK og norske medier forøvrig ikke dekket godt nok.
–Hva dette betyr for det norske samfunnet i stort, lokalsamfunn og norske velferdstjenester forventer jeg at NRK tar et helt annet grep om enn de har gjort fram til nå.
– Det er et godt utgangspunkt at den lille mann skal høres, men det er ikke sikkert at den lille mannen har rett, slo Marvin Wiseth fast.
Alle sviktet
Journalistikk kan være så mye, slo Frank Rossavik fast, men ikke alt i NRK er journalistikk. NRK er mer enn en mediebedrift. NRK, mener han, skal også ha en rolle som nasjonens lim og noen ganger påta seg rollen som nasjonsbygger.
Rossavik er blant dem som mener TV-aksjonen er problematisk.
– Problemet med dekningen av flyktningkrisen er at jeg av og til føler NRK er kommet i tv-aksjonsmodus. Det bør de være ekstra nøye på å unngå. Balanse kan man aldri oppnå og nøytralitet er ikke å strebe etter. Selv ikke i NRK.
Rossavik og flere viste til andre land hvor man har forsøkt balansediskusjonen løst ved å lage egne programposter for stemmer ut på høyresiden.
Rådsleder Per Edgar Kokkvold var langt på vei enig i at NRK glemmer å være kritiske og viste til den arabiske våren.
– Alle sviktet, ikke bare NRK, men alle journalister. De rapporterte ikke at de demokratiske kreftene ikke var de sterkeste. Da måtte det skje som det gjorde at land etter land havnet i en kald høst, sa han.
Kokkvold mente det nå er viktig av mediene, NRK inkludert, å drøfte hva flyktningstrømmen vil bety for Norge, slik også Holm etterlyste. Han fremhevet også hvordan Frp fikk gjennomgå da de sa at det var best å hjelpe flyktningene i nærområdene. Nå sier også Jan Egeland det.
– Jeg mener vi har en plikt til å si; vent et øyeblikk når folk sier at krisen er en moralsk test. Da bør vi stille de ubehagelige spørsmålene som må stilles.
Kunne vært bedre
Det handler ikke om høyre- eller venstreside, mener Elin Ørjasæter, men om realpolitikk.
– Hvis jeg ønsker å diskutere innvandring med noen uten å bli kalt rasist så tusler jeg ned til vennene mine på Fafo. De vet mest om innvandring i Norge.
Avtroppende nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk måtte spørre seg selv om debatten i rådet handlet om stemningsbølgen i samfunnet og hvor mye som handlet om NRKs dekning.
Han var ikke enig i påstanden om at NRK har adoptert de gode hjelpernes verdensbilde. Ei var han enig i påstanden om at NRK var gått inn i TV-aksjonsmodus i arbeidet. Kalbakk viste til at NRK var med Per Sandberg til Libanon og belyste situasjonen og Sandbergs tanker derfra.
– Men jeg er enig i at vi ikke har gjort like godt arbeid hver eneste dag.
Kulturelt problem
– Vi har nå fått belyst sakskomplekset fra ulike vinkler. Men jeg vil advare mot at vi på særdeles norsk måte søker tilflukt i roen som dialogen gir. NRK sviktet i september måned. NRK gjør stort sett en god jobb. Mens spesielt da krisen var på høyden kom NRKs journalister for å drikke av samme drikken som NGO og ble kanskje litt beruset. Nå setter bakrusen inn og ubehagelige overraskelser kommer for opinionen. NRK må ta på alvor det jeg opplever som kulturelle problemer i redaksjonen, avlsuttet Toje.
