NRK-ledelsen svarer på kritikken: – Har offentlig interesse

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

De siste dagene har NRK fått kritikk fra flere hold etter at NRKs nordlige gravegruppe har satt slektsforskere til å granske om politiker Sandra Borchs (Sp) samiske bakgrunn oppfyller kriteriene som kreves i Sametingets valgmanntall. 

Morgenbladet-kommentator Aslak Bonde spør seg om en ny avpublisering står for døren for NRK.

Journalisten har spurt kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen om en kommentar til kritikken. Spørsmålet vi sendte henne var: 

Stiller kringkastingssjefen seg bak de etiske vurderingene rundt NRKs oppslag om Sandra Borch og Sametinget? 

Som svar på henvendelsen har vi fått et skriftlig svar, ført i pennen av direktør i NRK Sapmi, Johan Ailo Kalstad, og regionredaktør i NRKs region nord, Nina Einem. 

Maktfaktor

«Sametinget er samenes øverste folkevalgte organ og skal målbære samenes stemme som urfolk i Norge. Gjennom årene har Sametinget fått stadig større innflytelse og etter hvert blitt en betydelig maktfaktor regionalt og nasjonalt. Derfor er det av offentlig interesse hvem som kan velges inn, og hvem som gjennom valg kan påvirke Sametingets politikk», innleder de to. 

Teksten fortsetter:

«Senterparti-politiker Sandra Borch har omfavnet og løftet frem sine samiske aner i offentligheten. Som en profilert person i Norge baner hun samtidig vei for andre. Veien hennes krysser et landskap preget av dype sår og brede kløfter skapt av norske myndigheters fornorskningspolitikk. Det fortjener hun all honnør for.» 

De to NRK-lederne fortsetter med å fortelle at NRK de siste årene har undersøkt flere aspekter ved Sametingets valgmanntall, og publisert flere saker om dette. 

«Nå har vi satt søkelys på om Borch oppfyller kriteriene for å stå i Sametingets valgmanntall. Gravegruppa til NRK Nord og NRK Sápmi har så langt ikke funnet det sannsynlig at hun gjør det», forsetter de. 

Økt kraftig

Videre står det:

«Her er viktig å presisere at valgmanntallet ikke er et register som avgjør om du er same eller ikke. Du kan godt være samisk uten å stå der. Valgmanntallet er derimot en liste over personer som oppfyller kriteriene for å stemme ved Sametingsvalget og for å stille som kandidat til en plass i det samiske parlamentet. Det siste var akkurat det Sandra Borch gjorde i 2013, i 2017 og 2021. Hun meldte seg inn i valgmanntallet, og har stilt til valg tre ganger som kandidat på Senterpartiets liste, uten å bli valgt inn.»

Og videre:

«Antallet innmeldte i valgmanntallet har økt kraftig de siste årene, parallelt med Sametingets politiske betydning regionalt og nasjonalt. Naturlig nok har derfor konkurransen om makta internt i Sametinget også tiltrukket seg større oppmerksomhet. NRK mener derfor at det er i offentlighetens interesse å vite om Sametinget faktisk representerer de som det er satt opp for. Sagt med andre ord; om kriteriene som Stortinget har vedtatt etterleves.»

Har søkt innflytelse

NRK-lederne påpeker videre at Borch i hele sitt voksne liv har søkt politisk innflytelse og makt. Først gjennom Senterungdommen, kommune – og fylkestingsstyrer og siden som stortingsrepresentant. Hun har hatt to ministerposter, inkludert i landbruksdepartementet med ansvar for reindriftspolitikk.

«NRK mener at det har offentlig interesse å belyse hvorvidt Borch står oppført i Sametingets valgmanntall, og har stilt til valg, uten å oppfylle de lovmessige kriteriene.

En person fra hjembygda hennes leverte i 2013 en klage og bestridte plassen hennes i valgmanntallet. Klagen ble behandlet og etter kort tid avvist. Verken Sametinget eller Sandra Borch vil belyse hvilke opplysninger det var snakk om, eller hvordan de ble vurdert. NRK mener at åpenhet rundt dette er viktig for det samiske samfunnet, men vi er nektet innsyn i klagebehandlingen.» 

Ikke hemmelig

De to skriver videre at valgmanntallet ikke er hemmelig. Det blir lagt ut til offentlig ettersyn i kommunene annet hvert år. Også kirkebøker og folketellinger, som NRK her har brukt i sin journalistikk, er offentlig tilgjengelig. 

«Vi har stor forståelse for at søkelyset på enkeltpersoners samiske slektshistorie kan være ubehagelig. Særlig i lys av sårene fra fornorskningstida er det ikke vanskelig å forstå at dette skaper reaksjoner. Det kan imidlertid ikke hindre kritisk journalistikk. NRK har et ansvar for å sette søkelys på maktstrukturer, og hvordan demokratiske spilleregler blir fulgt. Det må også gjelde dem som søker innflytelse gjennom Sametinget», avslutter Johan Ailo Kalstad og Nina Einem.