NRKs mystiske lydmiljø i sjeldent intervju: Slik legger de «falsk lyd» på sportssendinger

Jubelbrølet fra publikum fyller som vanlig Ullevaal stadion under cupfinalen. Hvilken cupfinale det er snakk om her, er i grunnen ikke så viktig. Det vites uansett ikke. Kanskje er det Viking og Molde som møtes, eller kanskje det er Rosenborg og Lillestrøm. Det er i alle fall lenge siden.

NRK har bestemt seg for å prøve noe nytt. Det finnes nemlig steder på banen med dårlig lyd. Steder der mikrofonene ikke plukker opp verken lyden av en solid langpasning, av hodestøtet der ballen stusses videre eller støvelen som treffer ballen idet et skudd fyres av gårde.

Forhåndsinnspilt lyd skal nå blandes pent inn med naturlig lyd fra arrangementet, for å skape en best mulig opplevelse for seeren. 

Det er lydtekniker Pål Iversen som har ansvaret for å sample direkte under nettopp denne cupfinalen. Med en PC, sampler, et lite keyboard og en volumpedal sitter han klar for å tilføre TV-produksjonens hemmelige ingrediens.

Det er en kunst å legge lyd på direktesendt sport. Forberedelsene krever gode lydopptak av spark, headinger og ball som treffer gress. Og timingen må være perfekt. Når ballen beveger seg mot området uten mikrofondekning må man være klar, og nøyaktig når en spiller slår en pasning skal riktig tangent trykkes inn, mens man med foten justerer volumet slik at sparket blandes inn i den naturlige lyden fra stadion.

Det usynlige frisparket

Det er, ifølge anekdoten, Arne Scheie som kommenterer akkurat denne kampen. Men mens Scheie konsentrerer seg om å spre entusiasme ut til de tusenvis som følger kampen hjemme, er Pål Iversen fokusert på noe langt mer subtilt – de små, men avgjørende lydene som skal perfeksjonere sendingen fra Ullevaal.

Første omgang går som en drøm. Korte pasninger, lange pasninger, skudd og headinger blandes sømløst med resten av lydbildet i kampen. Det er tight og fint, akkurat som Iversen hadde forestilt seg.

Men gode forberedelser er ikke alt. Dessverre.

Et frispark blir tildelt nettopp der mikrofonene ikke når. Frisparktakeren skritter besluttsomt opp de nødvendige meterne. Iversen holder pusten, klar til å fange øyeblikket. Spilleren løper frem, og idet foten hans burde ha truffet ballen trykker Iversen inn tangenten. 

Lyden av et perfekt skudd sendes ut til seerne.

Men i stedet for å sparke, hopper spilleren over ballen. Trekket er innøvd for å avlede, og rett bak kommer en annen spiller som sender av gårde et hestespark av et skudd – men nå helt uten lyd.

Stillheten fra frisparket er øredøvende i et ellers kaotisk lydbilde.

«...men jeg hørte at han traff!», skal Scheie ha utbrutt.

– Etter det har vi ikke gjort fotball, ler Iversen når han møter Journalisten. 

– Men det var et litt artig eksperiment.

Nei til intervju

I et lydstudio på Marienlyst sitter Iversen og forteller om ulike utfordringer man havner i når man skal sample direkte. Anekdoten fra cupfinalen er blant flere historier som kommer frem når man snakker med folk i lydgruppa hos NRK.  

(Arne Scheie selv sier for øvrig til Journalisten at han gjerne vil hjelpe, men etter å ha kommentert nesten 900 kamper, klarer han ikke å huske utropet han skal ha kommet med under den nevnte cupfinalen.) 

Lydlegging av direktesendt sport er ikke noen nyhet, og det har skapt reaksjoner før. Da NRK tilbake i 2011 selv skrev om samplingen de driver med, eller som de innen vinteridretten kalte sweetening,  ble det bråk fra skifolket, forteller Iversen. 

– Dette er en sak som tidligere har blitt blåst opp i media. Mange blir litt forbanna for at vi jobber sånn. Vi har egentlig takket nei til intervjuer tidligere. Bare fordi det blir så mye blest om det, sier Iversen. 

Både hopprenn, utfor, langrenn og skiskyting har blitt lydlagt tidligere. Nå er det hopp og utfor som er NRKs siste bastion for lydleggingsfaget. 

Lagde OL-ild på hytta

Bråk ble det også da finske journalister i fjor kunne fortelle at den finske kringkasteren YLE legger «falsk » lyd på langrenn, sykkel og andre arrangementer.   En stor hemmelighet var avslørt for finske seere, skrev artikkelforfatteren, og Dagbladet fulgte opp med en sak om det de kalte finsk TV-juks.

I saken om YLEs lydlegging kom det også frem at den finske lydveteranen Jyrki Ihalainen hadde laget lyden av den olympiske ild til Beijing-OL i 2008. 

Mer enn to milliarder mennesker hørte flammeblafringen, som viste seg å være et opptak fra Ihalainens hytte.

Som reaksjon på den finske avsløringen undersøkte den svenske SR-podkasten Medierna om samme lydlegging skjedde i SVT. Den svenske kringkasteren fortalte at deres praksis ikke var like omfattende som den finske, slik at lyden av stavtak og ski som skjærer i snøen er «ekte». SVT innrømte imidlertid at de legger stemningslyder på arrangementer. 

Lyden av landing

Hovedargumentet for å legge lyd på idrettsarrangementer er enkelt: Det skal låte bedre. Espen Skretteberg er produsent i NRK og har bilderegi på blant annet hopprenn. Han forteller at det legges på lyd i situasjoner der man ikke får til god nok lyd på andre måter. 

På en hopparena er det for eksempel mye speaker over lydanlegget, det er øredøvende musikk og masse annet støy som passer dårlig inn i stua.  

– Skulle man gjengitt den lyden, hadde man ikke hørt noe av for eksempel landinga. Den sliter vi å få med på «ekte», som man kan si. Så da legger vi på lyden av landing, sier Skretteberg til Journalisten. 

Slow motion-bilder har heller ikke lyd, og for at opplevelsen for seeren skal bli best mulig legger man også på lyd når saktebildene ruller over skjermen. 

– Da legger vi på ekte lyder av landing og svev, for eksempel. Men dette handler også om at vi sender på radio, og vi skal ta hensyn til svaksynte og blinde, sier Skretteberg.

– Svevelyden er ikke reell

I all hovedsak er det nå hopprenn NRK lydlegger ved hjelp av lydteknikere med keyboard. Når det står 20 mennesker med løvblåsere og prøver å holde sporet snøfritt i en hoppbakke, er det mer behagelig for seeren å høre lyden av et tilløp. Men er lyden av opptakene reelle? 

– Ovarenn, hoppkant, landing og skrens på sletta er reelle lyder. Men svevelyden i hopp er ikke reell, svarer Iversen uten å gå videre inn på hvordan den lages. 

For det finnes en del hemmeligheter i lydleggingsfaget. Et lite hint av mystikk. Finske Jyrki Ihalainen nekter ifølge YLE å fortelle hvordan lyden av OL-ilden ble laget. 

Slow motion fist bump!

I Journalistens egne samtaler med lydgruppa har det også kommet frem en historie om en norsk foregangsfigur innen faget, en som ikke vil la seg intervjue.

Denne personen har nylig samplet en lyd som ingen andre har gjort før. Angivelig skal både tyske og østerrikske lydfolk ha kommet innom lydbussen til NRK under et hopprenn – kun for å applaudere nyvinningen. 

Over tid har nemlig hopptrenere fra mange land begynt å fistbumpe, altså slå hverandres knyttede never mot hverandre, dersom hoppene går som de skal. 

Dette filmes selvsagt, og estetikken i sendingene tilsier at etter hoppet er unnagjort, så vises slow motion-bilder av disse fistbumpene. Den mystiske lydmagikeren fra NRK har altså klart å lydlegge slow motion-fistbumper i direktesendinger, og nyter tydeligvis voldsom beundring i miljøet. 

På spørsmål om faget likevel er døende, i og med at både langrenn og skiskyting har forsvunnet ut som lydleggingsobjekter, svarer Iversen at dette er et tilbud de fortsatt leverer til NRK Sporten. 

– De har omfavnet det og vil ha det. Så lenge de synes det er på sin plass at vi stiller med personen som sitter og sampler, så kommer vi til å levere på det. 

LES OGSÅ:

VGs Haaland-reporter slutter