Nye lesertall: Tilbake på 2020-nivå

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la klokka ni i dag frem oppdaterte lesertall for norske aviser og magasiner som er medlem av enten MBL eller Landslaget for lokalaviser (LLA).

Lesertallene viser at antall lesere av papiraviser fortsetter å falle, men også den digitale avislesingen går tilbake.

– Ulike stadier

Sammenlignet med samme periode i 2023, faller lesingen av nettaviser med 6,5 prosent i fjerde kvartal. Lesingen av papiraviser går tilbake med 8,6 prosent.

Ser vi på ulike avistyper, går riks- og regionavisene tilbake med 9,9 prosent digitalt, nisjeavisene går tilbake med 10,7 prosent, mens lokalavisene har en positiv utvikling og går frem med 1,7 prosent. 

«Det betyr at den digitale dekningen for norske nettaviser nå er på 71 prosent og dermed tilbake på 2020-nivå», skriver MBL i en pressemelding. 

– Tallene viser at avisene er på ulike stadier i den digitale transformasjonen. Mange av lokalavisene har fortsatt digital vekst, mens de større nyhetsnettstedene i ulik grad er preget av bortfall av tredjepartstrafikk og endringer i plattformenes algoritmer, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL, i pressemeldingen.

Tall fra Kantar Media viser samtidig at stadig flere foretrekker video- og lydmedier. 74 prosent strømmer nå video daglig, mens 21 prosent lytter til podkast. 

– Konkurransen om lesernes tid og engasjement blir stadig større. Lyd og video blir viktigere, og denne utviklingen viser at mediehusene har behov for like vilkår for produktutvikling på alle flater, sier Øgrey med henvisning til arbeidet med å få tilbake en plattformnøytral moms for redaksjonelle medier.

Tilbakegang på mobil

Avislesing på mobilen står for tre fjerdedeler av den digitale bruken, mens 15 prosent foretrekker PC og rundt 1 av 10 benytter seg av nettbrett.

Tallene viser at også stadig flere velger bort PC-en når de skal leses nyheter: Avislesing på PC går tilbake med 16,5 prosent, mens tilbakegangen for mobil og nettbrett er henholdsvis 5,7 og 5 prosent.

VG er som tidligere år det største redaksjonelle nettstedet i Norge med en samlet digital dekning på 1,9 millioner personer. Etter VG følger NRK med 1,4 millioner, Dagbladet med 1 million og TV 2 med i overkant av 800 000 personer. 

*NRK er ikke medlem av MBL, men er med i målingen.

Velger bort papir

I 2024 leste 23 prosent av befolkningen daglig minst én papiravis, ned ett prosentpoeng fra året før. Konsumet av papiraviser er dermed omtrent én femtedel av det det var for 20 år siden, påpeker MBL. 

Det er lokal- og regionavisene med under 25.000 lesere som har den største tilbakegangen, på 12,4 prosent det siste året.

To riksdekkende papiraviser kan imidlertid vise til stor vekst når vi sammenligner fjerde kvartal 2024 med samme periode i 2023; papiravisen til VG har en økning på 28,6 prosent, mens Finansavisen kan vise til en vekst på 16 prosent. Noe som tilsvarer en vekst på henholdsvis 26.000 og 7000 lesere.

Aftenposten, som er den største papiravisen, med cirka 200.000 lesere, mistet 16.000 lesere i denne perioden (8 prosent).

Ser vi på papir og nett under ett, er det noen mediehus som skiller seg ut, både i positiv og negativ retning. Mens Bergensavisen og Telemarksavisa kan vise til en liten vekst – 3,9 og 0,7 prosent, faller Dagbladet og Dagsavisen med 15,1 og 44,5 prosent.

Stabil magasinlesing

For papirmagasinene som er med i målingen, er utviklingen mer stabil. Samlet går de tilbake med 0,4 prosent. 

Ukebladet Hjemmet er størst i denne kategorien med 232.000 lesere pr utgave, etterfulgt av Aftenposten Historie (211.000) og tirsdagsutgaven til Se og Hør (204.000).

Tall for alle titler finnes på Medietall.no.

Rettelse: I en tidligere versjon sto det at NRK hadde en økning. Det er feil. Tallet for NRK ble forbyttet med tallet for Yr i tabellen.