Så langt ser det ikke ut til at Fædrelandsvennens opplagstall er blitt negativt påvirket av at Amedia har lansert nettavisen KRS i Kristiansand.
Fevennen kan vise til en samlet opplagsvekst på 11 prosent når vi sammenligner andre halvår 2023 med andre halvår 2022.
Det viser de ferske opplagstallene for aviser og magasiner som Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la fram i dag.
Satser på unge
Polaris Media-eide Fevennen økte i fjor opplaget med 4104 eksemplarer, og avisen har nå et offisielt opplag på 41.365. Og ikke overraskede er det digitalabonnement som løfter opplaget. Sistnevnte har økt med 6114, eller 28 prosent.
– Mange synes det er krevende å bikke 40, men å bikke 40.000 er veldig gøy, sa sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, da han deltok på et frokostmøte i regi av MBL onsdag morgen.
Han fortalte videre at avisens satsing på å nå unge lesere, som Journalisten tidligere har omtalt, utgjør halvparten av veksten. Avisen har nå 2200 studentabonnenter.
Ljøstad trakk også fram det han omtalte som «fra slips til slippers», hvor målet var å i større grad se lokalområdet nedenfra.
Annonse
Samlet nedgang
«Totalopplaget for norske aviser går tilbake med 0,5 prosent, mens det digitale opplaget øker med 9,5 prosent. Regionavisene og de minste lokalavisene har opplagsvekst, mens alle andre kategorier går tilbake.»
Slik oppsummer MBL selv dagens tall. Videre heter det:
«Komplett har en større nedgang enn tidligere, med 14 prosent, og papiropplaget går tilbake med 16 prosent fra andre halvår 2022 til andre halvår 2023.»
– Den digitale transformasjonen pågår fortsatt for fullt hos de mindre lokalavisene, og flere ser ut til å lykkes godt med denne overgangen. Regionavisene styrker seg både med økt opplag og flere lesere i perioden, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL i en pressemelding.
– Nærmere 30 titler har redusert antall papirutgaver det siste året, og avisene har flyttet enda mer av den journalistiske kraften over på nett. Den digitale veksten veier dessverre ikke helt opp for tilbakegangen på papir og komplett, noe som gjør at mange av mediehusene fortsatt står i krevende tider, fortsetter Øgrey.
Blant de nasjonale titlene er det VG+ som har størst vekst. Fædrelandsvennen øker mest av regionavisene etterfulgt av Adresseavisen, og blant nisjeavisene er det Dagens Næringsliv som har størst økning, etterfulgt av Dagen.
Må tilby mer
Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, delte på dagens frokostmøte noen erfaringer fra arbeidet med VG+, som kan vise til en vekst på 7041 abonnenter i perioden.
– Kvalitetsjournalistikk er ikke nok for å skape en robust
forrentning, etter vår mening. Og det er ikke nok hvis vi skal nå ut til yngre målgrupper, sa Steiro.
Derfor har det vært viktig for VG å satse på underholdning, sport og podkast i tillegg til den klassiske journalistikken.
– Vi har bommet mye og truffet på noe, sa Steiro.
Han kunne fortelle at VG+ i snitt viser 10 timer med livesport hver dag.
– For oss er det viktig å skape nok friksjon i familien hvis abonnementet blir sagt opp. Målet er at det er noen i husstanden som vil savne det.
Akersposten og Nordre Aker Budstikke, som begge er blitt kjøpt opp av Amedia, øker mest av lokalavisene.
Totalopplaget for norske magasiner går tilbake med 8 prosent fra 2022 til 2023. Det rapporteres opplag på 36 titler, og det ble solgt 28 millioner blader i 2023.
Fire magasiner øker opplaget, mens resterende går tilbake. Vi over 60 øker mest, etterfulgt av Dine Penger og Jeger.
Ingeborg Heldal, ansvarlig redaktør i Aller Media-eide KK, fortalte på dagens møte at KK-redaksjonen har innført turnus for å lykkes på nett. Bakgrunnen for dette er at leserne i veldig stor grad leser kk.no utenom normal arbeidstid for redaksjonen.
KKs digitale abonnentsløsning, KK+, er for første gang med i målingene, og kan vise til et opplag på 5467. Fra scenen kunne Heldal imidlertid fortelle at veksten hadde fortsatt etter nyttår, og at kvinnemagasinet nå hadde passert 7000 digitale abonnenter.