Ifølge årets lønnsstatistikk har mannlige journalister fortsatt høyere bransjelønn enn kvinnelige på samtlige ansiennitetstrinn.
Ser vi på tabellen som Norsk Journalistlag kaller «Lønn for alle fordelt på ansiennitetstrinn og kjønn i 2023», som er delt opp i kjønn og lønnstrinn, og tar utgangspunkt i ansienniteten til NJs medlemmer, har ikke dette endret seg nevneverdig fra i fjor.
Det var blant annet dette som fikk politisk kommentator i Dagbladet, Martine Aurdal, til å se rødt etter at 2022-statistikken ble presentert for cirka ett år siden. For selv ved nullansiennitet, det vil si for folk helt uten tidligere arbeidserfaring, får mannlige journalister høyere lønn enn sine kvinnelige kollegaer.
Likevel går det sakte, men sikkert rett vei. I hvert fall om vi skal tro NJ.
Høyere lønnsutvikling
I år har fagforeningens tallknusere sett nøyere på tallene som reflekterer kjønnsbalansen i lønnsstatistikken.
Ved å se på identiske personer har de funnet lønnsutviklingen for de journalistene som faktisk har jobbet samme sted i hele perioden. De har så skilt ut henholdsvis kvinner og menn, og sett nøyere på hva slags lønnsutvikling disse har hatt.
Ifølge statistikken, 1101 kvinner og 1548 menn, har kvinner hatt en lønnsutvikling på 6,8 prosent, mens menn har hatt en lønnsutvikling på 6,1 prosent det siste året.
Lønnsendring identiske personer fra 2022 til 2023. Kvinner.
Ulempetillegg
Bransjelønn
2022
27728
696768
2023
30342
744069
Differanse i kroner
2614
47301
Differanse i prosent
9,4 %
6,8 %
1101 kvinner er med i statistikken. Gjennomsnittsansiennitet er 19 år. Kilde: NJ
Lønnsendring identiske personer fra 2022 til 2023. Menn.
Ulempetillegg
Bransjelønn
2022
38267
732842
2023
40206
777521
Differanse i kroner
1939
44679
Differanse i prosent
5,1 %
6,1 %
1548 menn er med i statistikken. Gjennomsnittsansiennitet er 23 år. Kilde: NJ
Likevel ligger kvinnelige journalister fortsatt i gjennomsnitt 31.000 kroner bak sine mannlige kollegaer.
Annonse
Likestilling om fem år?
NJ forklarer ulikhetene med at menn jobber mer ulempe, forskjellen utgjør 10.000 kroner i året, i tillegg har menn gjennomsnittlig høyere ansiennitet i bransjen, det utgjør cirka 7000 kroner.
Om man holder ulempetillegg og ansiennitet utenfor beregningene, er forskjellen mellom kvinner og menn minsket til 14.000 kroner.
Med en lønnsutvikling på 6,8 prosent tok kvinnene innpå mennene med cirka 3000 kroner i løpet av 2023. Det kan bety at om tempoet i utviklingen holder seg på samme nivå de neste årene, kan likestillingen være et faktum om snaue fem år.
Det bekrefter nestleder i NJ, Hege Fagerheim, overfor Journalisten.
Hun forteller at hun alltid har fokusert på disse tallene i lønnsstatistikken.
– En av de tingene er jeg alltid ser på når lønnsstatistikken kommer, er hva kvinner og menn tjener på hvert enkelt lønnstrinn. Det er selvfølgelig frustrerende å se at menn tjener bedre på absolutt alle lønnstrinn i år også, sier hun til Journalisten.
– Ulikheter skal rettes opp
Fagerheim bekrefter at lønnsutviklingen til kvinnelige journalister var bedre i fjor, men hun presiserer at det ikke betyr at det bare er å lene seg tilbake og være fornøyd.
– Det betyr at man må ha det veldig nøye i bakhodet framover, sier hun.
Fagerheim oppfordrer alle klubber og redaksjoner til å bruke god tid på å se på tallene for å finne ut hva som kan være bakenforliggende årsaker.
– De må gå gjennom lønna, og se om de ser strukturelle forskjeller som skyldes kjønn. Om de finner ulikheter skal de rettes opp.
Fagerheim tror lønnsforskjellene ofte kan begrunnes i at menn oftere takker ja til ulempestillinger, det kan også handle om ansiennitet.
– Men, så lenge den overordnede statistikken hele tiden er i mennenes favør, har vi en jobb å gjøre. Jeg håper i alle fall at utviklingen fortsetter. Om vi har en lønnslikhet om fem år, så er det fantastisk, men også en selvfølge.
Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.