I festtaler fremholder journalister og redaktører at en fri og kritisk presse er en forutsetning for et godt samfunn. En av pressens viktigste jobber er å sette fingeren på svakheter ved samfunnet vårt og dermed bidra til forbedringer. Fra politisk hold er det bred enighet om dette, bortsett fra litt krangling om pressestøtten. Mediene nyter hvert år godt av store beløp gjennom en særs gunstig momsordning. Politikerne har også sørget for å gi de to store allmennkringkasterne økonomiske betingelser som gjør det mulig for dem å drive med kvalitetsjournalistikk. Pressens viktige rolle er vi enige om.
Men når det gjelder skolen og de nasjonale prøvene, virker det som om dere har glemt deres stolte idealer. Under sentrum-/Høyreregjeringen offentliggjorde vi alle resultatene fra de nasjonale prøvene, også på skolenivå, såfremt de ikke kunne lede tilbake til enkeltpersoner. Jeg husker hvor forfjamset Kristin Clemet fortalte at hun hver gang ble, når journalister grillet henne om hvorfor i all verden hun drev og offentliggjorde slik. Det gir grunn til å spørre: Tror ikke journalister lenger på at åpenhet skaper fremgang?
Den rødgrønne regjeringen valgte å hemmeligholde resultatene da den tiltrådte. Noe bråk ble det, men ikke mye. 10. august 2007 skrev Utdanningsdirektoratet følgende, formodentlig til stor irritasjon fra regjeringen: «Utdanningsdirektoratet gjer merksam på at offentlegheitslova ikkje gir grunnlag for å nekte innsyn i resultat på skolenivå så lenge det ikkje er grunnlag for å identifisere elevar.» Til tross for dette svære agnet, ikke én journalist bet skikkelig på og tok seg bryet med å forfølge saken skikkelig overfor direktoratet for å få frigitt tallene som regjeringen ville holde hemmelige. Til slutt var det Høyres kommunalråd i Trondheim, Merete Ranum, som med offentlighetsloven i hånd fikk tallene fra direktoratet. Nettavisen fikk dem av Høyre og publiserte dem fortjenstfullt i starten av februar.
Offentlighet om skolenes resultater er viktig. Jo mer samfunnet engasjerer seg i den enkelte skoles resultater, jo bedre vil skolen prestere. Helt i tråd med deres idealer! Jo bedre skolen presterer, jo flere vil lære seg å lese og skrive før de går ut av skolen. Dermed kan flere med full kraft delta i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Dette handler om den enkeltes fremtid, og få spørsmål er viktigere enn nettopp det. Kjære journalister og redaktører; skolen, og elevene, trenger dere!
Kontrasten blir grell når man ser med hvilken smakløs iver dere kappes for å bringe oss ligningstallene til både A-, B- og C-kjendiser i dagene og ukene etter fremleggelsen av ligningstallene. Den samfunnsmessige gevinsten av denne redaksjonelle storsatsingen på økonomisk dyneløfting er i beste fall diskuterbar.
Tenk hvilken vitaminpille det ville være for den lokale skolen om dere viet bare halvparten så mye oppmerksomhet til den, som dere brukte på ligningstallene! Tenk hva det ville bety for skolen i bygda om dere brukte bare en tiendedel så mye oppmerksomhet på den som på det lokale fotballaget!
Jeg tror pressens idealer er gyldige også med tanke på skolen. Derfor, og med all respekt, gir jeg dere denne utfordringen: Skjerp dere! Skolen trenger dere!
