– Om noe ble klart under siste års nedstengninger, er det hvor begrenset genial man er alene med en skjerm

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Aslaug Olette Klausen er musikkritiker og skribent for Musikkmagasinet Klassekampen, kulturjournalist i Kontekst.no, og ellers frilanser og forfatter.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

Kaffe eller te?

– Kaffe. Mange kopper kaffe.

Hva har du på nattbordet?

– Bøker. Akkurat nå halvleste utgaver av László Krasznahorkais «Satantango», «Eg er ein annan» av Jon Fosse, «Hell and Earth» av Elisabeth Bear, samt penn og notatblokk.

Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Etter andre kaffekopp. Om jeg skal på kontoret har jeg nok med å komme meg dit til omtrent ni. På hjemmekontordager er det derimot flere medier: Klassekampen, NTB, VG, Aftenposten, Pitchfork, Stereogum, NRK, Facebook, Twitter og en artikkel eller to fra forrige ukes Morgenbladet på papir.

Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Foruten det åpenbare om fred, fjernt og nær, så hadde jeg gjerne kunne tenkt meg: «Rosalìa spiller på Øya».

Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Møte mennesker. Utvilsomt. Om noe ble klart under siste års nedstengninger er det hvor begrenset genial man er, over tid, alene med en skjerm og et par høyttalere.

Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Ingen kommentar.

Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Skulle gjerne ha intervjuet Mimi Parker, trommis, vokalist og låtskriver i Low, som nylig døde av kreft, bare 55 år gammel. 30 års karriere, med beste album i fjor, er en bragd i seg selv. Men skulle gjerne snakket med henne om livssyn – hun og mannen er mormonere, hvordan det påvirker låtskriving, det å fornye seg kunstnerisk, det å være et forbilde for så mange, og selvsagt forholdet mellom kunsten og livet når partneren også er arbeidsmakker.

Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Engasjement. Det er kilde til både energi og kreativitet, og ligger til grunn for nysgjerrighet og pliktoppfyllende effektivitet.

Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Nylig: Youssou N'Dours fem timer lange formidable stadionkonsert i Paris. Hetebølge, drøyt 20.000 mennesker, og likevel en intim popkonsert av format. Kan det bli gøyere?

Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– GQ-artikkelen «How Phoenix Found Their Groove in the Louvre». Et intervju som, usannsynlig mange tegn til tross, groover like mye som musikken, og innspillingsprosessen som beskrives.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Generelt er det en utfordring å ikke ende opp som det neste sparetiltaket etter at kino og konserter og annet er kuttet i stramme husholdningsøkonomier, kombinert med fallende annonseinntekter.

– Delløsning oppleves relevant og etterrettelig, for både unge og eldre, i strømmen av alle nettets distraksjoner. I fagpressen, som jo ikke er like avhengig av annonse- eller abonnement, handler det om å være nyttigere og viktigere enn nærmeste strømmetjeneste.

Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Å huske at etterrettelighet og åpenhet lønner seg, og å falle litt færre ganger for den klikkvennlige tittelen det ikke egentlig er dekning for.

Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Bildet av den iranske sangeren Masha Vahdat med en avklippet hårlokk i hånden. (Og ja, jeg vet at jeg har skrevet intervjuet med det bildet frontet i Musikkmagasinet. Men for et effektivt, meningsbærende bilde.)

Når logger du av for kvelden?

– Selvfølgelig for sent. Men jeg hører, som regel, ikke lenger på musikk mens jeg sover.

LES OGSÅ:

– Sakene som føles litt ubehagelig å gå inn i, gir ofte uttelling