Gretha Bjørnson har sittet i enden av korridoren og ventet på at Stig Persson og Marco skal komme på besøk til Kråkstadtunet. De ses hver fredag. Foto: Kari Kløvstad
Stig Persson i Østlandets Blad avspaserer hver fredag for å være besøksvenn
Hver fredag bytter 45-åringen ut blokk og penn med Røde Kors-genser og tar med seg hunden Marco til det lokale sykehjemmet.
Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Uniformen må på plass, og den store samojedhunden Marco klarer nesten ikke å stå stille når matfaren skal feste tørkleet fra Røde Kors rundt halsen hans.
Hunden vet hva som er i vente og kan nesten ikke komme fort nok inn til de eldre som bor på bo- og servicesenteret Kråkstadtunet i Ski. Innenfor døren har det samlet seg en liten velkomstgruppe, med beboere og pleiere, som venter spent.
– Marco, lyder det som et ekko gjennom rommet når det to besøksvennene kommer inn, og det er konkurranse om å være den første til å klappe og kose med den hvite hunden.
Hektisk hverdag
Denne historien starter slik den ofte gjør for journalister: Stig Persson, som også lyder navnet «Stig på» fra Østlandets Blads (ØB) populære spalte, var ute på jobb i Ås for å skrive om det første kullet som ble utdannet til besøkshunder. Dette var før Marco kom inn i familien, og Persson trivdes greit som katteeier.
– Jeg var redd hunder til jeg var over 25. Det var jentene i familien som bestemte at vi skulle kjøpe en, sier han, og sikter til datteren Hedda (11) og kona Margrethe.
Stig Persson har en hektisk hverdag på jobben i ØB. Han har ansvar for å dekke mye av kultur- og foreningslivet i Ski, Oppegård og Ås, og han er på farten minst to kvelder i uken. I tillegg har han sportsvakt hver tredje helg, som denne helgen.
– Jeg er glad mandagen etter, når to hektiske dager er over. Men jeg er så heldig å kunne styre det meste av arbeidsdagen min selv.
Da 45-åringen ble ansatt som journalist i ØB for 23 år siden, var det rundt 100 ansatte. I dag er det under 20, og flere av oppgavene gjøres i fellesskap med andre aviser.
Annonse
Ville glede andre
– Hvorfor ble du besøksvenn på dagen du avspaserer?
– Jeg ville gjøre noe for andre og ser hvordan de eldre stråler opp og blir glade når vi kommer.
Stig Persson besøkte ofte moren sin da hun bodde på sykehjem, og her ble spiren sådd.
– Hva er det som gjør Marco så godt egnet som besøkshund?
– Han er veldig glad i folk, sosial og tålmodig.
– Som deg?
Journalisten humrer og det lure smilet leker om munnen. Det er dette som får eldre kvinner til å servere livshistorien sin sammen med nybakt fyrstekake. Av Ski kommune er han blitt hedret som ildsjel.
Den første hilserunden er over på Kråkstadtunet, og besøksduoen fortsetter ned den lange korridoren. I enden sitter Gretha Bjørnson og venter tålmodig i rullestolen.
– Det er så hyggelig det skjer noe, og dette besøket er et brudd i hverdagen, sier den eldre kvinnen. Hun og Stig snakker litt om hundehold og pelsstell.
Liker nye plattformer
Mens Marco jogger rundt, beskriver Stig hvordan han opplever yrkeslivet.
– Det er blitt en helt annerledes hverdag, men det er moro også. Jeg liker de nye plattformene og tenker som Pippi: ”Det har jeg ikke gjort før, så det får jeg sikkert til”. På den annen side er det ikke gøy å miste gode kolleger.
Selv om dagene er hektiske, lar ikke den uteløpende journalisten seg stresse. Som besøksvenn har han stått over bare tre fredager i det året duoen har holdt på.
Nå har duoen Marco og Stig også blitt med på et forskningsprosjekt der de besøker en hjemmeboende mann med demensdiagnose en gang i uken. Det er Akershus Røde Kors i samarbeid med universitetet i Ås (NMBU) som står bak prosjektet som går over 13 ganger og også involverer de pårørende til mannen.