Presseveteran Per Annar Holm i Aftenposten mener politiet må skjerpe seg. Han reagerer på at flere av politidistriktene holder igjen informasjon i alvorlige saker i nesten et døgn.
Sist var i forrige uke da politiet i Moss fant en død person på onsdag ettermiddag. Først torsdag formiddag ble pressen informert om funnet av en drept mann og at drapsmannen var pågrepet.
– Det kan selvfølgelig være bekvemt for politiet å få arbeidsro, men de kan også gå glipp av informasjon de kunne fått gjennom etterlysninger i mediene, sier Holm og viser til at politiet i Østfold ikke kjente til identiteten til avdøde da mediene ble informert.
Ville ha ro
Holm forklarer at beskjeden han fikk fra politiet i Østfold var at de valgte ikke å gi informasjon med en gang fordi det ble for mye mas.
Seniorrådgiver for kommunikasjon Øystein Stavdal Paulsen ved politiet i Østfold forteller til Journalisten at han ikke involveres i alle saker, og når han gjør det, er hans rolle å rådgi om strategi i kommunikasjonsarbeidet. Ikke være talsmann. Derfor kan han heller ikke uttale seg om saker. Konkret.
– Vi sa at vi ikke ønsket å forstyrre etterforskningen i innledningen. Derfor valgte vi å ikke gå ut med informasjonen, sier Paulsen.
Han forteller at det ikke er vanlig prosedyre å holde igjen informasjon i alvorlige voldsforbrytelser i politidistriktet, men vil alltid være en vurdering når man går ut og med hva.
Forskjellig fra sak til sak
På spørsmål om det ville vært en fordel å gå ut med informasjonen tidligere i håp om å etablere den forulykkedes identitet, viser Paulsen til at han ikke kan uttale seg om hva politiet visste eller ikke visste på det tidspunktet.
– Men på et generelt grunnlag: Om sentral informasjon mangler i en alvorlig voldsforbrytelse, ville det vært en fordel å informere mediene tidlig?
– Det kommer helt an på saken. Alle saker er forskjellige. Det vil alltid være en vurdering.
Humor
Krimjournalist Holm sier til Journalisten at det han ønsker er i hvert fall noe informasjon. Han ønsker en ordning hvor det for eksempel står hva som har skjedd og at innsatsleder er på åstedet.
Dette har politiet kanaler til, som Twitter, hvor de forskjellige distriktene etter hvert har fått mange følgere. Det mener Holm skyldes at det ofte publiseres meldinger som er humoristiske.
– For min del kan en undulat godt falle død til jorden uten at de skal tvitre om det. Jeg skjønner at jeg kan bli oppfattet som en gammel grinebiter, men det går på tilliten løs. Da nødnettet ble stengt, sa politiet de skulle bli flinkere til å kommunisere. Jeg synes ikke dette er gode eksempler på dette, sier han.
Holm viser til funnet av en drept kvinne i Asker i april i år. Meldingen gikk ut først dagen etter funnet. I januar ble en død person funnet på Grorud. Først lenge etter funnet ble pressemelding sendt ut. Gjerningspersonen i denne saken er ennå ikke pågrepet.
Holder ofte igjen
VGs mangeårige krimjournalist Jarle Brenna sitter med mange av de samme erfaringene som Per Annar Holm. Særlig etter at sambandet ble lukket har informasjonsstrømmen blitt strupet. Redaksjonene er i større grad avhengig av det politiet sender ut av informasjon på Twitter eller gjennom pressemeldinger.
– Vi ser ofte at politiet holder igjen informasjon. I slike tilfeller kommer gjerne pressemeldingen først når en journalist kontakter politiet fordi vedkommende er blitt tipset av en leser om at det skjer noe, sier han.
– Vi ønsker å få vite om hendelsene så fort det lar seg gjøre, slik at vi kan begynne å jobbe med sakene på selvstendig grunnlag. Bildene blir kjedeligere når vi kommer sent til åstedet, og vi fremstår som mindre aktuelle overfor leserne.
Går glipp av observasjoner
Brenna forteller at politiets tilbakemeldinger går i at de ønsker å få kontroll over situasjonen før de informerer mediene om det som har skjedd. Noen ganger opplever de at politiet ønsker hjelp til å få kontakt med vitner og kontakter media om ukjente hendelser som er to-tre dager gamle.
– Politiet får mye hjelp fra vitner, ikke minst via Twitter-kanalene. Alvorlige hendelser som drap og voldtekter meldes imidlertid ikke på Twitter. Jeg tror politiet går glipp av mange gode vitneobservasjoner i de mest alvorlige sakene, fordi de er tilbakeholdne med å varsle når det skjer, sier krimjournalisten.
Brenna sier han forstår at det godt kan være behagelig for politiet å holde igjen informasjonen. De får mer ro og mindre mas. Det blir færre telefoner fra journalistene. Samtidig hindrer det mediene i deres jobb.
– Så snart vi får vite om for eksempel et drap, begynner vi arbeidet med å hente inn informasjon. Det gjør vi fra flere hold, ikke bare politiet, men også personer som kan være deres vitner. Det kan være politiet synes det er plagsomt, men vi må snakke med andre for å kunne ha en selvstendig oppfatning av politiets etterforskning. Det er jobben til en kritisk presse.
Ingen sentrale føringer
Holm forteller videre at det er store forskjeller fra distrikt til distrikt. Og som om ikke det var nok varierer informasjonsstrømmen også fra person til person, avhengig av hvem som er på vakt.
Assisterende politidirektør Vidar Refvik sier til Journalisten at pressen har en viktig rolle i samfunnet og at politiet ønsker å ha gode relasjoner til journalister. Og i den grad det er mulig for politiet å utvise åpenhet og dele informasjon med pressen og publikum, så skal det skje.
– Men det kan også være gode grunner til at politiet venter med å gå ut med opplysninger i konkrete saker. Dette må det enkelte politidistrikt vurdere fra sak til sak.
