Refser politiets lukkethet

Flere journalister har gitt uttrykk for at de reagerer på det de oppfatter som “Politiets hemmelighetsmakeri”, når det gjelder informasjon til pressen som omhandler 22. juli-saken. Èn av dem er Aftenposten-journalist Per Anders Johansen, som har fulgt saken tett, etter ugjerningen i sommer.

- Jeg har forståelse for at det er en stor og kompleks sak som stiller ekstra store krav til etterforskningen, men jeg ser liten grunn til å holde igjen mange av de faktaopplysningene som Politiet faktisk gjør. Hundrevis av dokumenter er unndratt åpenhet, slik som rapporter fra involverte, ambulansepersonal, beredskapstropp og diverse etater. Dette lukkethetsregimet bidrar til å svekke tilliten til Politiet, sier Johansen.

- Vi må forvente et kritisk søkelys på det vi gjør, men jeg mener vi har hatt en positiv og åpen grunnholdning hele veien. Vi har aldri gitt ut så mye informasjon som det vi gjør nå, og vi stiller opp når vi har noe å komme med, møter fungerende politidirektør Vidar Refvik kritkken med.

Han forsvarer Politiets linje med at det på nåværende tidspunkt er vanskelig å gå ut med mer informasjon enn de gjør

- Det er en stor og omfattende sak som krever mange hensyn, ikke minst til ofre og pårørende. Ufullstendig informasjon kan fort bli en belastning for de involverte, og vi ønsker ikke å gå ut med noe som kan gi grunnlag for gale konklusjoner. 

Tynn forklaring

Per Anders Johansen mener at Refviks forklaring blir for tynn, og argumenterer både ved å sammenlikne med andre saker og ved å vise til enkelthendelser i 22. juli-saken.

- Mens det i andre saker er vanlig å få innsyn i logger, har det ikke vært tilfelle i denne saken. Men da gjerningmannens forsvarer Geir Lippestad kom med påstanden om at hans klient hadde forsøkt å overgi seg, var Politiet raske med å gi innsyn, for å vise at påstanden var feilaktig. Mens de har nektet tilsvarende innsyn i de meldingene som gjaldt det som skjedde på Utøya. Det ville eksempelvis vært veldig interessant å kunne lese forklaringsrapporten til ambulansepersonalet, sier Johansen.

- Lydloggen er veldig sentral i etterforskningen, men en offentliggjøring av den og andre logger vil gi et fragmentert bilde av situasjonen, som igjen kan gi grunnlag for de feilaktige konklusjonene vi mener det er viktig å unngå. Vi har av prinsipp derfor ikke ønsket å gi utloggene i denne saken, svarer Refvik.

I forsvarsmodus

Etter den første fasens sjokkartede preg, er Politiet blitt beskyldt for å ha gått i forsvarsmodus, med svært liten vilje til å utøve selvkritikk. Også denne kritikken mener Refvik er ubegrunnet.

- Vi har tatt selvkritikk på nødnummer som ikke fungerte slik de skal, og politidirektør Øystein Mæland (nå i pappapermisjon) ga så seint som for et par uker siden en statusrapport over politiets arbeid. Vi jobber med et stort evalueringsmateriale som skal gis til 22. juli-kommisjonen, og alle som har vært involvert i saken må levere skriftlig dokumentasjon til denne.

Det er derfor feil å påstå at vi underslår informasjon, vi ønsker tvertimot å kunne se det store faktabildet, for dermed å kunne se hva som kan gjøres bedre i organiseringen av vårt arbeid.

- Helikoptersaken er trukket fram som et eksempel på Politiets manglende åpenhet overfor pressen. På de første pressekonferansene ble det gitt inntrykk av at politihelikopteret ikke var i bruk. I ettertid er det kommet fram opplysninger om at helikopterpersonalet faktisk meldte seg til tjeneste?

- Akkurat det kan jeg ikke uttale meg om, det er Oslopolitiet som har denne saken. Men Oslo politidistrikt har kommentert den, seinest i VG 17. oktober, og gitt en utdypende forklaring. 

Vasket evaluering?

Pressekritikken mot Politiets manglende åpenhet og sterke informasjonstyring i 22. juli- saken har også sådd tvil om verdien av den endelige evalueringen.  Johansen frykter at mye kan bli vasket før pressen får tilgang til informasjonen.

- Nesten all informasjon formidles gjennom Oslo-politiet, og selv høye sjefer har fått forbud mot å snakke med pressen. Det kan virke som om Politiet samkjører forklaringene for å unngå interne basketak og for å unngå en debatt i mediene om ressursbruk, organisering og operative valg. Som en konsekvens av 22. juli fikk Politiet eksempelvis 696 millioner kroner mer for å “bedre tryggheten” etter terrorangrepene, men begrunnelsen for det har vi ikke fått vite.

- Det er ikke riktig at all informasjon styres fra Oslo, både Nedre Buskerud og Oslo politidistrikt er involvert i saken, og vi har ikke båndlagt noen, hevder Vidar Refvik.

Tar tid med tidslinjen

I sin dekning av 22. juli-saken har mediene vært veldig opptatt av tidslinjen, som kan kaste lys over viktige spørsmål som responstiden for Politiet. Men til tross for at hundre etterforskere har holdt på i mer enn tre måneder, har pressen fortsatt ikke fått de nøyaktige svarene de ønsker om tidslinjen for ugjerningen på Utøya.

Det har bidratt til skepsisen til Politiets informasjonshåndtering, og påstander om at grunnen til at de vegrer seg for å gå ut med tidspunkt er for å demme opp mot kritikk rettet mot deres operative valg den 22. juli. Dette aviser Vidar Refvik blankt.

- Det dette sier noe om, er kompleksiteten i denne saken. Med så mange vitner, telefonsamtaler, lydlogger og annet som først må gjennomgås, må man ha forståelse for at dette kan ta tid. Vi må ha inn all informasjon først, for å være sikre på at den informasjonen vi gir om tidslinja til pressen faktisk er korrekt.