Medieforsker Svein Brurås. Foto: Gaute Hareide
Medieforsker Svein Brurås. Foto: Gaute Hareide

Slurvete av Olufsen, slapt av VG

KOMMENTAR: – Interessant å oppleve VG-arrogansen på nært hold, skriver etikkekspert Svein Brurås.

Publisert   Sist oppdatert

Jeg har jo hørt fortellinger om den før. Likevel er det interessant å oppleve VG-arrogansen på nært hold. Først blir du fremstilt i avisa på en måte du opplever som direkte usann. Deretter blir du høflig nektet å komme med tilsvar, på grunn av plassmangel.

«Folkedomstol mot pressen». Slik lød en to-siders tittel i VG mandag denne uka. Under tittelen var det bilde av fire alvorlige herrer. En av dem var meg. Hvordan artikkelforfatter Bernt Olufsen har kommet på å inkludere meg blant dem som ønsker en slik folkedomstol er totalt uforståelig.

Olufsen angriper i sin kommentar dem som går inn for at allmennheten skal få flertall i Pressens Faglige Utvalg. De fire alvorlige menn – i artikkelen kalt «firerbanden» - har ifølge Olufsen «holdt debatten gående i Dagens Næringsliv den siste tiden». Vel, mitt eneste bidrag i denne debatten er en kronikk i DN for et par uker siden. Den handlet om at PFU ikke bør bli en folkedomstol og at allmennheten ikke bør få flertall i utvalget, slik enkelte har foreslått.  Dette er det stikk motsatte av de meninger Olufsen tillegger meg. Kronikken ligger ikke på DNs nettsider, men kan leses her.

Riktignok nevner Olufsen et sted at jeg skal være «skeptisk til forslaget om flertall fra allmennheten i PFU». Men denne lille motsigelsen i Olufsens artikkel forstyrrer ikke rammen, vinkelen og innholdet i oppslaget: Her er firerbanden som ønsker «folkedomstol mot pressen».

Hvorfor tar ikke Olufsen hensyn til fakta i saken? Eneste mulige forklaring er at han manglet et navn til sin tøffe idé om «firerbanden».  

Å bli innlemmet i Olufsens firerbande burde jo ellers være en ære. Den består av personer som bidrar til debatt om det presseetiske systemet i vårt land. Men en slik debatt vil ikke Olufsen vite av, i hvert fall ikke på et saklig nivå. Med buldrende nyanseløshet fremfører han sitt karikerte og feilaktige bilde av andres meninger – som han deretter kaller «galimatias».

Jeg sendte et tilsvar til VG der jeg påpekte den feilaktige fremstillingen jeg ble utsatt for i papiravisa. Tilsvaret ble avvist. Ifølge debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen skyldes dette «stor pågang» på debattsidene. Så mye var altså Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 om tilsvarsrett verd. Jeg vet ikke om det i dette tilfellet spiller en rolle at saken gjelder VGs egen tidligere sjefredaktør. Uansett er det interessant å oppleve VG-arrogansen på nært hold.