Fotograf: – Dette er flaut, Aftenposten!

Forsyner seg med bilder fra sosiale medier og dropper å kreditere fotografene. Aftenposten legger seg flat.

Publisert   Sist oppdatert

– Se på bildet. Det er et flott bilde, sier Erik Hattrem til Journalisten. Han er tidligere journalist i Dagbladet og i NRK. Og han er selv fotograf. Da han så bildet på forsiden kombinert med tittelen om at taket på Kreml ble revet av, stanset han opp og klikket seg inn i artikkelen.

– Jeg har ekstrem tiltro til Aftenposten. De har journalister jeg har virkelig troen på. Jeg stoler på dem. Artikkelen hadde en god og dramatisk tittel. Se på bildet, det mangler bare at pekefingeren til Gud kommer ned fra skyene. Det har gode fargekontraster som står opp mot hverandre og kunne vunnet World Press Photo … Og så ser jeg det er kreditert foto: Twitter. Dette er ikke et bilde som er flekket av på en iphone.

Erik Hattrem. Foto: Hans Thomas Eikrem 
Erik Hattrem. Foto: Hans Thomas Eikrem 

Hattrem leste videre nedover i artikkelen. Som hadde flere gode bilder. Igjen var de kreditert sosiale medier som Instagram og YouTube. Over telefonen er den tidligere journalisten ivrig, for slik kan ikke dem som omtaler seg selv som landets største avis holde på. Fotografer skal krediteres.

I tillegg til oppslagsbildet som er kreditert Twitter, er ytterligere sju fotografier brukt til å illustrere følgene av det kraftige været den russiske hovedstaden var utsatt for. Ingen av disse er kreditert fotografene. I stedet er det Instagram, YouTube, Twitter og 360g(?) som krediteres.

Ville blitt fly forbanna

– Hadde jeg tatt bildet og blitt kreditert med Twitter ville jeg blitt fly forbanna. Jobben er å fotografere og så få betalt for dem. Akkurat som Paul McCartney fortsatt krediteres for sangtekstene han skrev med John Lennon, skal fotografer også krediteres.

Akkurat dette har han selv dratt nytte av. Sommeren 2012 fotograferte han Kjell Inge Røkke på Aker Stadion for Dagbladet. Dette ble brukt av mediehuset så sent som for en måned siden, og det er kreditert Hattrem. Det legger potensielle kunder merke til, og han har fått henvendelser fra folk som ønsker bilder av tilsvarende stil.

– Dette er flaut, Aftenposten. Jeg ser at dette er et økende problem. For det er lett å blindkreditere til nettstedet hvor bildet er publisert. At redaksjonen tenker at når det er lagt ut på YouTube eller Twitter så ønsker vedkommende oppmerksomhet. Men man gir ikke fra seg opphavsretten av den grunn. Hadde dette vært en blogger som gjorde, hadde jeg ikke brydd meg. Fra Aftenposten venter jeg mer. Det skal de ikke bekjennes av.

For dårlig jobb

Utenrikssjef Hanne Lier i Aftenposten forteller at det ikke er noen tvil om at dette er brudd på mediehusets interne retningslinjer. 

– Dette var nyhetshendelse i går og det er ikke uvanlig at vi kan bruke bilder fra sosiale medier i en løpende nyhetshendelse. Men da bestreber vi oss på å finne navn og kreditere og skaffe tillatelse til bruk. Eventuelt bytter vi ut med bilder fra byrå eller med våre egne bilder. Jeg ser at flere av bildene i artikkelen nå er å finne på Scanpix.

– Her kan vi beklage. Vi har normalt gode nok rutiner, men denne gangen er det ikke blitt gjort godt nok jobb.

I etterkant av Journalistens første henvendelse til Aftenposten, er oppslagsbildet fjernet. Bildet som Hattrem mener er en vinnerkandidat. Et par av de andre bilder har også fått riktig kreditering.

Uprofesjonelt

– Helt generelt er det slik at alle i vår bransje, og da spesielt de største og rikeste mediene, skal gå foran som gode forbilder. De skal opptre ryddig og riktig. Og de skal kreditere fotografer og betale for bruken, sier Jarle Aasland som leder Pressefotografenes klubb (PK).

Jarle Aasland. Foto: Martin Huseby Jensen
Jarle Aasland. Foto: Martin Huseby Jensen

Aasland mener det ikke er slik at bilder i sosiale medier er fritt vilt. Selv om været er dramatisk og tok livet av mange, mener PK-lederen at det nok er vanskelig å hevde at dette er en så viktig sak at man kan plukke bilder som det passer en selv.

Han viser til at selv om det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, så er terrorhendelser, gisselsituasjoner, flystyrt eller et skip som synker hendelser det kunne vært mer naturlig å gjøre.

Han viser videre til at Scanpix la ut flere bilder fra stormen i går ettermiddag, omtrent samtidig med at Aftenposten publiserte sin artikkel.

Og uansett; Twitter tar da ingen bilder. De er publisert av en bruker med et brukernavn. I det aller minste kunne Aftenposten hatt brukernavnet i fotobyline. 

– Det er litt merkelig og litt uprofesjonelt.