I april i fjor skrev Avisa Nordland at det kommunale konserthuset Stormen i Bodø kunne risikere en ekstra momsregning fra staten på flere hundre millioner kroner. Det ble kjent etter at konserthuset i Stavanger kort tid i forveien hadde fått en regning på en kvart milliard kroner. Årsaken til momssjokket har bakgrunn i valg av driftsmodell for kulturhusene.
Korrupsjonsdebatt
Det kontroversielle i Bodø var at politikerne egentlig hadde vedtatt en annen modell enn den de brukte i Stavanger, og derfor ikke ventet en slik overraskende regning.
Problemet viste seg å være at Stormen likevel ble driftet etter samme modell i Stavanger. Saken i april var derfor bare starten på en rekke artikler om konserthuset.
Saken vekket nasjonal interesse da blant annet Avisa Nordland i august i fjor publiserte en lørdagsspalte av forfatter og journalist Morten Strøksnes. Der skrev han blant annet at «Bodø har lenge hatt rykte på seg for å være en ganske korrupt by». Kommentaren vakte voldsom debatt, og var blant annet utgangspunktet for en korrupsjonsdebatt i Bodø to måneder senere.
Krevde 200.000
Det er kommentarer og artikler i kjølvannet av Strøksnes’ kommentarer som Stormen-direktør Rolf-Cato Raade via advokat Carl Bore har klaget inn for PFU. Saken blir behandlet i utvalget torsdag 18. februar.
Ifølge PFUs sakspapirer strandet et forsøk på minnelig løsning, det vil si at partene finner en enighet uten behandling i utvalget, på at Raade krevde utbetalt 200.000 kroner, avindeksering av alle innklagede saker, samt beklagelse.
I klagen er følgende publiseringer klaget inn:
• 19. august publiserte AN et debattsvar fra Morten Strøksnes på nett under tittelen «Direktøren for Stormen opptrer mer som eieren av en saloon og bordell i det ville vesten». I saken ble det samme dag lagt inn lenke til Stormen-direktørens tilsvar. Avisen publiserte også en forklaring på hvorfor de publiserte uten imøtegåelse.
• 20. august fulgte AN opp i papir med en sak under tittelen «Knivskarp kritikk»
• 29. august publiserte AN en sak med tittel «Nettverksbyggerne» der ingresen var «En konsentrert “maktelite” dominerer kultur-Bodø. Korrupsjon og kameraderi, eller bare konspirasjonsteorier? Debatten deler byen i to.»
• 1. september publiserer AN en kommentar på nett med tittelen «Hvor er kunstnerne i Stormen-debatten?»
• 12. september publiseres et nytt svar av Morten Strøksnes under tittelen «Bodøs valg».
Krenkende omtale
Ifølge PFUs sammendrag av klagesaken har Stormen-direktøren klaget inn publiseringene for å bryte med god presseskikk etter Vær Varsom-plakatens punkter 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Raade mener AN har publisert «omfattende krenkende omtale» av ham. I klagen listes det opp flere beskyldninger som klager mener han burde fått imøtegå samtidig, blant annet at
• «direktøren for Stormen opptrer som eieren av en saloon og bordell i det ville vesten»,
• avisen bruker Raade som eksempel for påstanden om at Bodø er en korrupt by, og
• flere påstander om maktmisbruk, urettmessige oppsigelser, kameraderi og dobbeltroller og lov- og regelbrudd.
Bore og Raade mener at Avisa Nordland skjønte at kommentaren fra 19. august utløste imøtegåelsesretten ved blant annet å vise til avisens egen redegjørelse «Derfor publiserte vi uten imøtegåelse». Klager reagerer også på at spørsmål rettet til avisen om at AN hadde kontrollert påstander før publisering etter Raades mening ikke er besvart godt nok.
Avviser brudd på god presseskikk
Avisa Nordland avviser at det er begått brudd på god presseskikk blant publiseringene. Avisen mener Raades beskyldninger må stå for hans tolkning, og at klageskriver Carl Bore burde vite at «krenkende omtale» ikke er noe som behandles i Vær Varsom-plakaten.
AN begrunner sitt syn med at det ikke er snakk om imøtegåelsesrett for sterke beskyldninger eller faktiske opplysninger. Avisen viser særlig til at det i denne saken er snakk om en løpende politisk debatt.
Slik AN ser det dreier klagers opplisting seg om karakteristikker uten reelt og faktisk innhold og meningsytringer om, og tolkninger av aktuelle forhold, og at de ikke utløser tilsvarsrett.
Til VVPs punkt om sjekk av fakta svarer redaksjonen at «ikke er vist til konkrete eksempler på beskyldninger av faktisk karakter, som ikke enten er belagt med kildehenvisning eller som inngår i relevant refleksjoner av stor allmenn interesse, og i en løpende debatt.»
Løpende debatt
Avisa Nordland forteller i sitt tilsvar til PFU hvordan de jobbet med publiseringen av Strøksnes kommentar. Teksten ble publisert rundt klokken 9, tre kvarter etter at den ble mottatt av redaksjonen.
«Samtidig med publiseringen startet redaksjonen et arbeid for å få inn imøtegåelser fra berørte personer,» skriver AN. Journalist Siri Gulliksen avtalte ti minutter etter publisering et intervju med Raade en knapp time senere. Denne avtalen ble senere utsatt til 12 før den ble kansellert med beskjed om at det ville komme et skriftlig tilsvar i stedet. Klokken 14.32 ble Raades tilsvar publisert som toppsak på an.no.
I mellomtiden hadde altså sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen publisert begrunnelsen for ikke å ha samtidig imøtegåelse. Til PFU skriver han at avisen umiddelbart tok kontakt med fem sentrale personer, inkludert Raade, men at det totalt var 17 personer navngitt i innlegget. «Dette hører også med i en vurdering av realismen i å gjennomføre samtidig imøtegåelse på dette tidspunkt i en løpende debatt,» heter det fra AN.
Avisen mener også en sentral del av Strøksnes kritikk rammer mediene i Bodø, og at de derfor plikter å vise romslighet med kritikk som rammer dem selv.
AN mener de ikke bryter med VVPs punkter 3.2 eller 4.14, men erkjenner tilsvarsrett i tråd med 4.15, noe avisen mener den har oppfylt.
Videre i tilsvarsrunden til PFU avviser Raade at det eksisterte en løpende debatt som frikjenner Avisa Nordland. Direktøren mener det publiserte inkluderer sterke og faktiske beskyldninger, som omtalt i VVP.
