GRENSETILFELLE: Øyene-sjef Tor Aslesen sier at pressestøtten har vært avgjørende for lokalavisas eksistens. Nå risikerer avisa å miste støtten. FOTO: THERESE ESKELUND

Tre eksemplarer over grensen

Øyene-redaktøren ikke fornøyd med opplagsfall, selv om det kan redde avisas produksjonstilskudd.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Landsstyret i Norsk Journalistlag diskuterte fredag Kulturdepartementets forslag til justeringer i pressestøtteordningen. I dokumentet, som ble sendt ut 2. desember og har høringsfrist 13. januar, foreslår departementet å kutte produksjonsstøtten til aviser som har mellom 4.000 og 6.000 i opplag og som er alene eller størst i sin utgiverkommune. Dette skal i tilfelle gjøres med virkning allerede fra 2014.

Se oversikt nederst i saken hvilke 29 aviser som risikerer å miste produksjonsstøtten.

Både Mediebedriftenes Landsforening og NJ advarer sterkt mot forslaget.

– Dersom bortfall av tilskudd må kompenseres med reduksjon i redaksjonelt ansatte, utgjør dette 39 gjennomsnittlig lønnede journalister for disse avisene, heter det i en krass uttalelse fra MBL.

Samtidig mener NJ at det er inkonsekvent at produksjonsstøtte hoper seg opp som egenkapital i de fleste av de aktuelle avisbedriftene. NJ frykter at eierne skal kunne slå kloa i disse pengene.

Tre over grensen

Øyene, lokalavisa for Nøtterøy og Tjøme, hadde ifølge Medietilsynets oversikt et opplag på 4.003 eksemplarer i 2012. Daglig leder og ansvarlig redaktør Tor Aslesen forsikrer at avisa ikke akter å redusere innsatsen med å holde opplaget oppe for å komme seg under 4.000 og dermed være sikret fortsatt produksjonsstøtte.

– Opplaget vårt har falt og ligger nok uansett under 4.000 nå. Produksjonsstøtten har vært veldig viktig for Øyene i mange år, mens vi har bygget opp avisa. Uten pressestøtten hadde det nok ikke vært noen Øyene. Men målet er selvfølgelig at vi skal være levedyktige uten å være avhengig av støtten.

Opp og ned

– Ville dere havnet i problemer uten produksjonstilskuddet, som i år er på 291.000 kroner?

– Nei, ikke sånn som situasjonen er akkurat nå. I år ser det veldig bra ut, fordi vi kom med i en annonsesamkjøring da vår eier A-pressen fusjonerte med Edda Media og ble til Amedia. Men det går opp og ned i denne bransjen, sier Aslesen.

– Hva synes du om forslaget om å frata aviser med opplag mellom 4.000 og 6.000 produksjonsstøtten?

– Det ville vært synd. Det er veldig viktig at pressestøtten bevares som i dag, for å opprettholde mediemangfoldet.

Sperre mot vekst?

En rekke aviser ligger oppunder 4.000-grensen i opplag, blant dem Brønnøysunds Avis med 3.922 eksemplarer i 2012. Produksjonstilskuddet ryker hvis departementet gjennomfører endringen og avisa får 78 registrerte abonnenter til.

Ansvarlig redaktør og daglig leder Matti Riesto i Brønnøysunds Avis liker ikke at den nye regjeringen strammer inn livreimen for lokalaviser.

– Om det ikke blir færre aviser av dette, så blir det i hvert fall ikke mer ressurser til å dekke lokale saker. Uansett hvordan det går med oss, synes jeg det er synd at de blå svekker grunnlaget for lokalavisene, sier han til egen nettavis.

NJ vil ha mer

Kulturdepartementet begrunner forslaget med at denne gruppen aviser i perioden fra 2008 til 2012 samlet hadde driftsoverskudd før tilskudd. MBL viser på sin side til at avisene - med noen få unntak - ikke har solid økonomi.

NJ ønsker å øke og utvide pressestøtten. Landsstyret gikk fredag imot å fjerne produksjonsstøtten til avisene mellom 4.000 og 6.000 i opplag. NJ aksepterte departementets forslag om å begrense produksjonstilskuddet til maksimalt 40 millioner kroner til hver mediebedrift, med virkning fra 2014. 

Dersom forslaget gjennomføres, vil det innebære at Vårt Land og Dagsavisen får betydelige kutt i sine tilskudd. De to avisene mottar i år henholdsvis 44,5 og 42,7 millioner kroner.

40 millioner og 40 prosent

Flertallet i landsstyret valgte fredag å stå fast på NJs allerede erklærte støtte, den ble gitt i 2012, til et slik 40-millioners tak på tilskuddet. Pål Hellesnes (Klassekampen) fremmet et forslag om å avvise en slik kronegrense, men fikk kun støtte fra Kathrine Strøm (Drammens Tidende).  De to mener at det vil være mer fornuftig av NJ å støtte et annet forslag fra Kulturdepartmentet:

Departementet foreslår at produksjonsstøtten maksimalt kan være 40 prosent av mottakerens totale driftskostnader. Dette er på nivå med hva EU har akseptert i liknende saker. I dag er det bare Bremanger Budstikke som er over dette nivået (40,6 prosent i 2013).

Støtter begge tak

Landstyret stemte ikke over dette forslaget, men representantene stilte seg positive til et slikt tak. Dermed støtter NJ begge 40-prosentgrensene, både i antall kroner og i prosent. NJ forutsetter dog at taket på 40 millioner kroner inflasjonsreguleres årlig.

NJs arbeidsutvalg skal nå utarbeide organisasjonens høringsuttalelse om de foreslåtte endringene i pressestøtteordningen, basert på debatten i landsstyret.

Høy egenkapital

NJ ønsker at departementet skal foreta en helhetlig gjennomgang av hele pressestøtteordningen. Landsstyret er bekymret over at støtteberettigede aviser bygger opp høy egenkapital istedenfor å bruke støtten til å utøve sitt samfunnsoppdrag. Mediebedrifter som mottar produksjonsstøtte har ikke lov til å betale utbytte til sine eiere, samtidig som nedbemanning og kostnadskutt bidrar til å styrke egenkapitalen.

– 22 av de 29 avisene har en egenkapitalandel på over 50 prosent. Dersom avisene som nå har et opplag på mellom 4.000 og 6.000 går ut av pressestøtteordningen vil eierne kunne ta ut denne kapitalen. NJ har advart mot at en oppbygging av egenkapital framfor satsing på det redaksjonelle produktet vil kunne undergrave legitimiteten til produksjonstilskuddet, sier NJ-rådgiver Trond Idås, som var ansvarlig for å forberede saken for landsstyret.

Landsstyret mener derfor at departementet må finne en løsning på disse utfordringene, før de foreslåtte endringene i pressestøtteordningen settes ut i livet. Flere av representantene ga uttrykk for at staten bør stille krav om at den oppbygde egenkapitalen øremerkes til omstillinger og satsing på journalistikk, slik at pengene ikke havner i eiernes egne kasser.

Disse kan miste støtte

Følgende 29 aviser med opplag mellom 4.000 og 6.000 i dag mottar produksjonsstøtte (støttebeløp i 2013 og eier i parantes):

Altaposten (1.281.736/Polaris Media)
Askøyværingen (361.024/Schibsted)
Dølen (291.063/Uavh.)
Fanaposten (861.024/Schibsted)
Farsunds Avis (640.869/Schibsted)
Firdaposten (430.985/Amedia)
Fjordenes Tidende (430.985/Polaris Media)
Fjordingen (430.985/Polaris Media)
Framtid i Nord (861.970/Polaris Media)
Hardanger Folkeblad (430.985/Amedia)
Hordaland Folkeblad (361.024/Uavh.)
Innherreds Folkeblad Verdalingen (430.985/Polaris Media)
Kragerø Blad Vestmar (430.985/Amedia)
Lofot-Tidende (722.048/Amedia)
Møre-Nytt (430.985/Polaris Media)
Nordhordland (640.868/Amedia)
Nye Troms (861.970/Uavh.)
Os og Fusaposten (361.024/Uavh.)
Raumnes (430.985/Uavh.)
Saltenposten (861.970/Uavh.)
Steinkjer-Avisa (291.063/Uavh.)
Strilen (640.868/Schibsted)
Telen (640.868/Amedia)
Trønderbladet (430.985/Polaris Media)
Varingen (361.024/Uavh.)
Vestlandsnytt (361.024/Uavh.)
Vest-Telemark Blad (430.985/Uavh.)
Vikebladet Vestposten (430.985/Polaris Media)
Øyene (291.063/Amedia)

KILDE: MEDIETILSYNET

Ifølge departementets høringsbrev vil fjerningen av produksjonstilskuddet for avisene i opplagskategorien 4.000 til 6.000 frigjøre 13 millioner kroner, “som kan fordeles på andre grupper”. NJ har bedt departementet om en klargjøring av hvilke andre grupper som er tiltenkt disse midlene.

Powered by Labrador CMS