Prinsebilder – nok en gang

Etter runden med de så omtalte oppslag om kronprinsfamiliens ferier her og der (fortrinnsvis på strender), dukker det plutselig opp nye kongelige bilder som setter Se og Hør-saken i perspektiv og som på en god måte bidrar til å utdype problemet med å avveie privatliv mot ytringsfrihet.

Bildene av prins William og hertuginne Kate på øya Mustique har så langt bare blitt publisert i en begrenset omkrets, det italienske sladremagasinet Chi og et australsk dameblad er så langt de mest siterte. Jeg vil tippe at Se og Hør i disse dager sitter og vurderer hvorvidt de skal slippe Mustique-bildene inn i sine spalter. Etter mitt skjønn er det lite som kan nekte Ellen Arnstad det.

Ved å hevde dette, uttaler jeg meg på tvers av en nær samlet britisk presse som til dels høylydt har fordømt bildene. En glipp under en ITV-sending førte da også til en langflat beklagelse fra fjernsynskanalen (som om man skulle ha begått den aller mest graverende majestetsfornærmelse).

Forskjellen på Se og Hør-oppslaget (som jeg ikke liker) og de nye bildene er følgende:

Se og Hørs oppslag om kronprinsparet på Korsika var basert på paparazzi-bilder og resultat av det  som må fortone seg som den reneste overvåkning. Bildene fra Mustique var basert på at en feriegjest (eller en utro tjener fra prinsens stab, slik det nå spekuleres i) hadde tatt dem.

Se og Hørs oppslag hadde et (for de fleste av oss) ufattelig omfang, 32 sider +. Oppslaget i Chi dreier seg (så vidt jeg vet) bare om et par bilder

Oppslagene har varierende grad av offentlig interesse. Berettigelsen av Se og Hør-bildene, om enn aldri så tynn, består i dokumentasjon av at kronprinsparet har et høyt privat forbruk, samt at de velger seg ferieopphold langt utenfor Norges grenser, antakelig, slik de regnet med, utenfor kameralinsenes rekkevidde.

Hertuginne Kate og prins Williams opphold på Mustique koster ifølge mediene $40.000 per døgn (av en viss interesse for den britiske skattebetaler), dessuten var ”the royal bump” den første dokumentariske bekreftelse på den kongelige graviditet. Enten vi liker det eller ikke – det arvelige kongedømmets viktigste oppgave er å reprodusere seg selv og sikre arveretten. Så avsindig er verden skrudd sammen at nyheter om kongelig graviditet følgelig er av stor offentlig interesse.

 Britiske medier er for tiden sterkt presset. Leveson-rapportens konklusjoner ligger i dag på vektskålen i 10 Downing Street og redaktørene oppfører seg som om de gikk på glasskår. Under normale omstendigheter er det lite som tyder på at pressen ville unnlatt å trykke Kate/William-bildene, men mediesituasjonen i kongeriket er i dag så langt fra normal som det er mulig å komme.

Vi er millimetre fra en britisk statlig selvreguleringsordning som antakelig vil får store konsekvenser også for andre europeiske ordninger. Dette er en problemstilling som Roy Greenslade i The Guardian har berørt i sin utmerkede blogg og som det kan være grunn til å lese med større interesse enn reportasjene fra Karibia. Når alt kommer til alt – de kongelige må aldri innrømmes vetorett over publisering av bilder som tas av dem.