IJs Frode Rekve deltok på støttedemonstrasjon for Al Jazeera i Qatar

– Det her var sterkt. 200 mennesker tok busser fra hotellet og ned til Al Jazeera og lagde en støttedemonstrasjon for TV-kanalen der vi toget inn i hovedredaksjonen. Der ble det lest opp noen korte paroler. De var glade for å få en slik internasjonal støtte.

Det sier Frode Rekve på telefon fra Qatar, hvor han va invitert som ansvarlig for Frie medier-prosjektet ved Institutt for journalistikk (IJ). Gjennom kursing av journalister i Midtøsten, inkludert Qatar, om kvalitetsjournalistikk har Rekve opparbeidet seg et bredt kontaktnett i området.

Mandag og tirsdag deltok han på en konferanse i regi av Qatars statlige komité for menneskerettigheter (NHRC) som et svar på isolasjonen fra Bahrain, Egypt, Saudi-Arabia og Emiratene, samt deres krav om å stenge TV-kanalen Al Jazeera som er basert i hovedstaden Doha.

De rundt 200 deltagerne kom fra 150 organisasjoner over hele verden, blant annet Det internasjonale journalistforbundet (IFJ) og International Press Institute (IPI).

– En ting er å høre om pressefrihet, men å innta hele Al Jazzera var en god følelse.

– Var det ikke organisert?

– Jo, de visste at vi kom. Men for oss deltagere kom det som en stor overraskelse. Det ga litt leirfølelse på vei tilbake fra Al Jazeera.

Rekve mener det er uhørt av andre nasjoner å kreve et medium i et annet land stengt.

– Det er første gang at jeg hører at noen krever et delvis uavhengig medium stengt. Det blir litt som at Frankrike eller Tyskland skulle kreve BBC stengt etter Brexit.

– Må få leve

Al Jazeera, som er statlig finansiert, blir sett på som omstridt blant mange av nabolandende i Midtøsten, ikke minst etter at de dekket den arabiske våren i 2011. Syv av kanalens journalister har blitt arrestert i Egypt de senere årene.

– Mange spør meg om ikke Al Jazeera er litt sånn og sånn. Jo, de er det. Men er ikke VG eller Dagbladet også litt sånn og sånn? Etter Vårt Land, NRK eller TV 2 litt sånn og sånn? Sånn er det. Al Jazeera kunne med vestlige øyne ha vært flinkere til å kritisere sitt eget land, særlig når det gjelder fremmedarbeiderne som bygger de flott stadioene til fotball-VM. Men de er ikke så opptatt av Qatar – de dekker internasjonale spørsmål.

Rekve beskriver kanalen som den største medierevolusjonen i løpet av 1990-tallet. Den gjorde at verden fikk autentisk og god fjernsynsjournalistikk fra alle land i Midtøsten, fortsetter han.

– Al Jazeera har vist verden ekte autentiske filmer fra enhver konflikt i Midtøsten. Så beskyldes de for å ta litt stilling her og der. Ideelle krav kan man stille til alle, som BBC og CNN og også Al Jazeera. Men det er ikke noen dårlig TV-kanal. Al Jazeera er etterettelig, de er seriøse, har mange kilder og holder meget høy kvalitet. De gjør også feil, og de legger ikke skjul på at de får penger fra emirfamilien her. Kongefamilien eller lederne her har en finger med i spillet. Men for millioner av seere verden over har de blitt et vindu inn til, og bidrar til større forståelse for Midtøsten, og ikke minst for arabere. Plutselig kan arabiske folk over hele Midtøsten se internasjonalt TV som er laget av arabiske folk med arabiske vinkler, sier Rekve, og sikter til den engelskspråklige versjonen av kanalen. Den arabisktalende versjonen er mindre kontroversiell i Midtøsten.

Konferansen Rekve deltok på konkluderte med å vedta en uttalelse om å fordømme kravet om å stenge TV-kanalen.

– Al Jazeera må få leve. Vi må tåle at den ikke er etter vårt syn. Vi appelerer til at eiere, redaktører, redigerte medier og regjeringer må respektere artikkel 19 i menneskrettighetene som omtaler ytringsfriheten, og regelverket som FN har vedtatt for å støtte fri meningsutveksling.

– Hvordan ser du på Al Jazeeras mulighet for å overleve?

– Det tror jeg de klarer helt fint. De kommer aldri til å bøye seg. Qatar er stolte som nasjon og av Al Jazeera og det de gjør. Qatar har jo penger. Al Jazeera kommer til å fortsette. Men det er jo grovt at land krever dette mediet stengt.

Qatar topper listene over brutto nasjonalprodukt (BNP), altså verdiskapning per innbygger.

Selv deltok Rekve på den delen av konferansen som handlet om ytringsfrihet, og bidro selv med innledning om hvordan pressefriheten er i Norge.

– Jeg har snakket om praksisen vi har i Norge hvor vi nyter høy grad av uavhengighet, og at vi regulerer oss selv gjennom selvdømmeordningen. De ler, de tror det ikke er mulig, men det er det jo. Og så har det vært en del snakk om sikkerhet for journalister og fengsling av journalister.

Overlevelsesstrategi

Nils A. Butenschøn er professor ved Norsk senter for menneskerettigheter og ekspert på Midtøsten. Senteret har selv holdt kurs for Al Jazeera. Butenschøn sier at Qatar er et lite og spesielt land med hovedmålsetting om å forsvare sin suvernitet.

– De har søkt sitt forsvar i å spille en en mye mer aktiv rolle enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi. I det bildet kommer også Al Jazeera inn veldig klart. Det syns jeg er det mest oppløftende medietiltaket i den arabiske verden. Sånn sett står Qatar som en forsvarer for ytringsfrihet i den arabiske verden, sier Butenschøn.

Samtidig har menneskrettighetsorganisasjonen Amnesty rapportert om elendige arbeidsforhold for fremmedarbeidere som bygger stadionene til fotball-VM kommer til nasjonen i 2022. Qatars statsborgere utgjør rundt 250.000 av den opp mot 2 millioner store befolkningen.

– Qatar er et av de mest arkaiske regimene du kan tenke deg. Det er en stat som eies av en familie, og familiedynastiet bruker de midler som de finner tjenlig for enhver tid. Det kan være ganske brutalt, og gå på utbytting av fremmedarbeidere.

– Hvilken troverdighet har Qatar når det gjelder menneskerettigheter?

– Det er veldig sammensatt. De har troverdighet når det gjelder ytringsfrihet, men ikke på alle menneskerettigheter. Samtidig vil jeg si de har større troverdighet enn Saudi-Arabia. Qatar har tillatt konkurrerende oppfatninger, men selvfølgelig med begrensninger når det gjelder Qatar selv.

Butenschøn sier at Qatar er full av indre motsigelser, og viser til USA og Tyrkia har militærbaser der, og at de som arabisk stat har kontakt med Israel samtidig som at de har en støttespiller for Hamas, og at de har diplomatiske forbindelser med Iran. Dette må ifølge professoren forstås som en overlevelsesstrategi for familiedynastiet.

– Utenrikspolitikken deres er ekstremt pragmatisk fordi regimet ser det som deres beste forsvar mot å bli slukt av Saudi-Arabia og andre dominerende aktører.