Redaktører, vi påstår: Betalings­murer i skolen sikrer den visse avisdød!

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.

Anne Brit Ingholm og Kristin Aamodt
skolebibliotekarer ved Mailand vgs, Akershus fylkeskommune

Vi mener at norske mediehus bør gå mot strømmen og åpne opp tilganger i videregående skole, høyskoler og universitet slik at fremtidige abonnenter kan skapes.

Hvorfor skriver vi dette? Vår bekymring og løsning baserer seg på 18 års virke i skolebibliotek i videregående skole. Vi er bekymret på vegne av skolen, mediene og demokratiet - og det haster! 

Det er mye diskusjon rundt redaktørstyrte mediers fremtid, men ingen eller svært få snakker om skolen og lærernes rolle i å oppdra fremtidige mediebrukere. Vi tror ikke dere kan sikre fremtidig lønnsom drift uten å gi unge en mulighet til å etablere gode medievaner. Det er effektivt for en rektor å kutte utgifter på skolens mediebudsjett til tross for pedagogiske argumenter for å beholde det. 

Vår virkelighet i skolebiblioteket er at vi må kutte mediebudsjettet både digitalt og på papir. Vi opplever at tilgangen til den kritiske journalistikken er på vikende front i argumentasjonen når prioriteringer må gjøres.

Demokratiet trenger det!

Alle utdanningsinstitusjoner bør ha tilgang til nettaviser. 

Det gir lærerne verktøy til å skape aktuell og engasjerende undervisning, og sikrer at alle elever får møte redaktørstyrte medier uavhengig av bakgrunn. Slik kan vi utjevne sosiale forskjeller og bygge kritiske mediebrukere og bidragsytere i vårt demokrati. 

Vi kan enes om at mediekompetanse er god beredskap i en verden hvor virkeligheten endrer seg raskt og kravet til vurderingsevne øker. Politikere og redaktører lovpriser de redaktørstyrte mediene som redning mot desinformasjon og påvirkning, men likevel er det den enkeltes lommebok som sikrer tilgang. 

Unge i videregående skole og studenter har ikke en slik lommebok!

I pose og sekk - hva med papiravisa? 

Vi abonnerer på noen papiraviser fordi vi mener de har en visuell verdi. 

Papiravisene fungerer som den synlige rammen rundt de redaktørstyrte mediene. Ungdommene leser ikke papiravisa, så hva har dere tape på at elevene lærer seg å bruke nettavisene på skolen? 

Vi påstår at dere bare vinner på det. I motsatt fall frykter vi at fremtidige avisabonnenter er en tapt sak for dere. Et motargument kan være at journalistikk alltid har kostet. Problemet nå er at tomrommet etter kvalitetsjournalistikk umerkelig blir fylt opp av algoritmene og innhold med dårligere kvalitet og det uten at mottaker nødvendigvis har kunnskap til å oppdage det.

«What's in It for Me?»

Over tid ser vi en trend at ungdommene søker nyheter på feil sted. Hvorfor? Fordi det er enkelt. De mangler kunnskap om algoritmer eller bryr seg ikke. 

De mener selv de har hele bildet, og vet ikke at de trenger kunnskapen som redaktørstyrte medier tilbyr. De unge er opptatt av å hente kunnskap raskt og enkelt. De forholder seg ikke til arkiver eller portaler som krever pålogg. 

Vi mener derfor at det er økonomisk forsvarlig av dere å åpne opp tilgangen på enklest mulig måte. På den måten gis skolesystemet muligheten til å bidra til å etablere medievaner basert på kvalitet.

Gratis tilgang

Løsningen er både enkel og vanskelig: Alle utdanningsinstitusjoner bør ha gratis tilgang til nettaviser uten pålogger. Det gir lærerne verktøy til å skape aktuell og engasjerende undervisning, og sikrer at alle elever får møte redaktørstyrte medier uavhengig av bakgrunn. Slik kan vi utjevne sosiale forskjeller og bygge kritiske mediebrukere. Hvis vi ikke handler nå, risikerer vi at hele generasjoner vender seg bort fra kvalitetsjournalistikk.

Så hva tenker dere redaktører om vår situasjonsbeskrivelse og forslag til løsning?