Blendle vil erobre verden med sin ett-klikks iTunes-modell for aviser og magasiner

– Foreløpig tjener vi ikke penger, men vi regner med å se svarte tall i regnskapet i slutten av 2017. Vi kunne ha gått med overskudd i Nederland nå, men bruker store ressurser på å bygge team som skal sørge for internasjonal ekspansjon.

Blendels produktsjef Rick Pastoor kom til Netlife Researchs Press-konferanse tirsdag for å dele de positive erfaringene den nederlandske tjenesten har opparbeidet seg som aviskiosk med mikrobetaling. Også det nystartede norske selskapet VIO presenterte seg på konferansen, med en liknende betalingsmodell for magasiner.

Pastoor fortalte at Blendles grensesnitt er konstruert slik at leserne får tilgang til enkeltartikler eller hele utgaver med ett klikk. Innholdet presenteres i den enkelte publikasjonens egen typografi og utseende. Blendle fungerer også som et sosialt nettverk, der brukerne kan følge venner, kolleger eller kjente personer og se hva som er dagens mest populære saker.

Hver enkelt kan dele artikler fra aviskiosken på nettet. Ikke-abonnenter vil møte betalingsportalen til Blendle, men hindringen oppheves midlertidig ved at de som ønsker å gå inn får en kreditt på 2,50 euro når de registrerer seg. På den måten får nye lesere forsøkt tjenesten gratis.

Fra gratis til betalt

Ved starten i 2014 hadde Blendle som mål å inkludere alle nederlandske aviser og blader. En viktig del av strategien har vært å gjøre løsningen så enkel å bruke at folk som er interessert i kvalitetsjournalistikk - men som ikke ønsker å kjøpe enkeltaviser - begynner å betale for journalistikk igjen. Blendle er blitt sammenliknet med Apples iTunes og gratisversjonen av den største strømmetjenesten for musikk, Spotify.

Mediebransjen er under digitalt press, med mange brukere som ikke betaler for nyheter som de har vært vant til å lese gratis på nett. Utgivernes egne forretningsmodeller - med mer eller mindre kompliserte betalingsmurer - har så langt ikke gitt nødvendig inntjening.

Nå brukes Blendles aviskiosk av 250.000 personer i Nederland, og alle de store mediehusene er representert blant de 200 avisene som deltar i samarbeidet. Tjenesten har signert globale lisensavtaler med New York Times, The Wall Street Journal og Washington Post og lanserer i disse dager tjenesten i Tyskland med 200 tyske aviser på laget.

Både New York Times og det tyske Springer-konsernet har gått inn på eiersiden for å bidra til Blendles planlagt ekspansjon i flere land. Blendle er også interessert i å etablere seg i Norge med sin modell, men interessen blant de større norske mediehusene har vært heller lunken.

Les mer om mediebedriftene og utfordringene ved å finne felles betalingsløsninger

De fleste fra 20 til 30 år

Blendle sender ut et daglig nyhetsbrev til alle brukerne sine, som i hovedsak er i alderssegmentet 20 til 40 år. Annonser i nyhetsbrevet står for 50 prosent av selskapets inntekter. De øvrige inntektene kommer fra salget av redaksjonelt stoff, der Blendle beholder 30 prosent av prisen. Resten går til de respektive utgiverne. Blendle har ikke annonser i sin aviskiosk.

– Derfor har vi ingen grunn til å frykte den økte bruken av adblock, smilte produktsjefen.

Les hva Journalisten har skrevet om nettbetaling

Interessert i mediestoff? Følg journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

Koster fra 83 øre

De som kjøper innhold betaler kun for det de ønsker å lese i Blendle, det vil si at aviskiosken ikke krever abonnement. Prisene varierer fra 9 cent (83 øre) og opp til 1 euro (9,20 kroner) per artikkel, mens en hel utgave typisk koster 1,99 euro.

– Det er utgiverne selv som bestemmer prisen. Vår erfaring så langt er at artikler som koster 30-40 cent går best. En annen erfaring er at mange også er villig til å betale for omfattende og dyrere saker, sier Pastoor til Journalisten.no etter foredraget på Press-konferansen.

Han forteller at det likevel er kjøperne av de dyreste artiklene som oftest bruker Blendles innebygde angreknapp. Den gir leserne pengene tilbake på kjøp de ikke er fornøyd med. En annen erfaring er at kun 10 prosent av leserne krever refundert kjøp av stoff fra kvalitetsaviser. Til sammenlikning er angreprosenten for kjøp av stoff fra kostbare kvinnemagasiner på hele 40 prosent.

– Før brukere som angrer får refundert kjøpet, må de svare på noen spørsmål om årsaken til at de velger å kreve pengene tilbake. De blir spurt om de trykket feil eller om det er en spesiell grunn til at de ikke er fornøyd. På den måten tilføres avisene nyttig kunnskap om brukernes reaksjoner på innholdet, sier Pastoor.

Frilansere også velkommen

Utgivere og journalister kan fordype seg i analyseresultater fra Blendle. Et eget dashboard viser hvor mange som leser den enkelte artikkelen, hvor de bor og hvorfor noen av dem valgte å få refundert kjøpet av artikkelen. 

Også frilansere tilbyr nå redaksjonelt innhold gjennom Blendle. Tidligere avviste tjenesten frilansere, fordi det var komplisert å inngå avtaler med hver enkelt og deretter administrere omsetningen deres. Nå er den jobben overlatt til et eget firma.

VIO i støtet

De to gründerne Agnes Dyvik og Mari Hæreid har utviklet VIO, et Netflix for magasiner. Visjonen deres er å skape en digital medieplattform for kvalitetsjournalistikk i magasinbransjen. Målgruppen er de som alltid er online, men som ikke kjøper print. Derfor har VIO samlet et utvalg magasiner på én felles plattform, og gjennom et månedlig abonnement får man ubegrenset tilgang til magasinjournalistikk.

– Vi fikk ideen vinteren 2014. Vi ble inspirert av at medier i andre kategorier er samlet på ett sted. Som for eksempel musikk på Spotify og film på Netflix. Vi ville gjøre det samme med magasiner.

Med seg på laget har de fått Bonnier, Aller, Egmont og DN til å gjennomføre en pilottest i en prototype med 1.000 brukere. Ifølge jentene har testen gitt gode resultater, men det kreves mer testing for å få flere pekepinner på hvordan de bør satse.

– Vi ser for oss et månedlig abonnement. Men vi vet også at mange er interessert i å bare betale per artikkel. Derfor skal vi foreta flere tester etter nyttår for å finne ut av akkurat hva vi skal tilby, og hva vi kan gjøre for å utvikle og forbedre oss.

Noe som foreløpig ikke er fastsatt er prisen på et abonnement. Flere brukerundersøkelser vil gi dem mer informasjon om hvor mye leserne er villig til å betale. De to gründerne legger til at inntektene til aktørene skal være basert på kvalitet og engasjement.

– Det er ikke sånn at de magasinene som genererer flest klikk tjener mest. Inntektene vil være basert på hvor mye tid brukerne bruker på å lese en sak. Og dermed håper vi at dette vil sørge for god kvalitet på journalistikken.

Dyvik og Hæreid legger til at selv om mange aktører er positive, mangler de foreløpig en kommersiell aktør som er villig til å satse for fullt.

– Men vi har fått signaler på at dersom testene vi gjennomfører nå på nyåret også går bra, så få vi med oss noen som er villig til å gå “all in”.