Media tycoon Rupert Murdoch addresses a session of the World Economic Forum (WEF) in Davos January 24, 2008.   REUTERS/Denis Balibouse   (SWITZERLAND)20100603
Media tycoon Rupert Murdoch addresses a session of the World Economic Forum (WEF) in Davos January 24, 2008. REUTERS/Denis Balibouse (SWITZERLAND)20100603

Møtte seg selv i døra

(KOMMENTAR): For en gangs skyld var det ikke Rupert Murdoch som satt med makta.

Han har et ry på seg, den åtti år gamle mediemogulen. Fra han tok over Adelaide News på 50-tallet og fram til i dag har australskfødte Murdoch brukt de midlene han til en hver tid har til rådighet for å få viljen sin, også med politikere.

Denne gangen har viljen hans sagt at han ønsker å kjøpe hele BSkyB. Han vil ikke lenger bare sitte med 40 prosent av aksjene i TV-selskapet han tidlig på 1980-tallet la grunnsteinen til gjennom Sky Channel. Men denne gangen har det ikke vært like lett å få gjennom sine ønsker som det var da Tony Blair eller Maggie Thatcher satt ved makta. Murdoch møtte motstand. Og det viste seg at lykkeskillingen hans har tapt glansen.

For en gang var News of the World for Rupert Murdoch det lykkeskillingen er for Onkel Skrue. Han fikk “lurt” avisen til seg under falsk fane. Rupert skulle bare hjelpe daværende eiere med å holde onde menn som Robert Maxwell unna avisen. Den ga mediemogulen sitt første fotfeste utenfor Australia, hvor han allerede hadde vokst seg stor og sterk. Jeg vil sågar hevde at The Sun ikke ville vært avisen den er i dag uten News of the World.

Så hvorfor ofre avisen slik han bestemte seg for å gjøre torsdag? Det er klart at skandalen i kjølvannet av telefonavlyttingene har vært for tung for Murdoch-familiens skuldre å bære. For selv om News of the World har en lang merittliste av journalistiske prestasjoner å vise til, er det først og fremst som skandaleavis den vil bli husket. Og det har alltid vært noe Murdoch har likt, bare sjekk New York Post som han også eier. Men til slutt fikk selv han nok.

Og så var det dette med å få viljen sin. Det er ikke valg i England, så han kan ikke “make or break” en ny statsminister, slik mange har tillagt the Sun å gjøre med Thatcher og Blair i den positive enden og Neil Kinnock og John Major i den negative.

For News Corporation er tv-satsingen blitt en stadig viktigere del av inntektsstrømmene. De er store gjennom Fox i USA, StarTV i Asia, Sky Italia og Sky Germany i Europa. Og så er det BSkyB da, verdens mest vellykkede satellitt-tv-operatør. Murdoch vil ha selskapet, og han trenger selskapet, men ambisjonen kolliderer med hans allerede dominerende posisjon i britisk mediebransje.

Så, for å blidgjøre – og ikke presse – politikerne har han tilbudt seg å la Sky News leve sitt eget liv. BSkyB skal være en passiv eier, som ikke skal legge seg opp i det redaksjonelle, men skal finansiere driften av kanalen (og det er dyrt).

Men når man står med et ønske om å bruke åtti milliarder kroner på å kjøpe 60 prosent av et selskap, så er det lett å ofre andre ting. Og skandalen i News of the World har gjort den til ulykketiøringen til Rupert. Det er ikke hver dag det legges ned en avis av en slik størrelse, så vidt meg bekjent har det vel aldri før skjedd. Riktignok la Murdoch ned tabloiden Today for litt over 15 år siden, men den var ikke på langt nær så stor som 2,6 millioner i opplag.

For Rupert var det sikkert ikke så veldig vanskelig valg. Og tro uansett ikke at han har tenkt å gi opp søndagsmarkedet. For i motsetning til i Norge, er det i England ytterst lukrativt, og han har jo en annen tabloid ved navn the Sun. Den kan jo gis ut en dag til og få navnet SUNday.

Nettopp dette er et annet argument for å legge ned avisen, og passer inn i den kyniske måten Murdoch har drevet sine virksomheter på. News of the World har 200 journalister, dersom han utvider the Sun fra seks til sju dager i uken, trenger han ikke disse. Kanskje trenger han 50 av dem. Dermed har News Corporation spart, og trolig tjent, penger på nedleggelsen.

Til syvende og sist er det nettopp det som er temaet som driver Murdoch, makt og penger. Derfor møtte han seg selv i døra når han i går la ned sin første britiske avis – han hadde ikke makt til å holde på den lenger.

(Se også MediaGuardians liste over andre britiske aviser som ble lagt ned som følge av finanskrisen.)

Powered by Labrador CMS