Russisk regelrot

Interessen for Russland er stor i norske medier, men norske journalister har hatt begrensede muligheter til å reise inn i landet på kort varsel.

Russiske myndigheter innførte midt på 90-tallet en omstendelig visum- og akkrediteringsprosedyre, som har skapt stor frustrasjon og irritasjon hos Norsk Journalistlag og Barents Press International.

Akkreditering

1. desember 2008 kom en ny, gjensidig avtale om forenklede visumregler (se faktasak) på plass mellom Russland og Norge. Avtalen har gjort det vesentlig lettere for russiske journalister å komme seg raskt på jobb i Norge. For norske kolleger er det ikke fullt så lett å skaffe seg de nødvendige papirene.

I tillegg til pressevisum krever nemlig Russland fortsatt at utenlandske journalister skal akkreditere seg, noe russiske journalister på jobb i Norge slipper. UD i Norge forsøker nå å få russerne til å oppgi kravet.

Tok tid

Journalist Nora Thorp Bjørnstad (24) er slett ikke fornøyd med søkeprosessen, selv om visumreglene er blitt enklere. 3. februar reiste hun til Moskva for å studere russisk og arbeide for ABC Nyheter. Bjørnstad gikk ut fra medielinjen ved Høgskolen i Volda sist vår, og har journalisterfaring fra TV Tromsø, Bladet Tromsø, ABC Nyheter og NRK Dagsrevyen.

Hun hentet pressevisumet sitt på Russlands ambassade i Oslo. Men prosessen tok lang tid, og papirene var først klare dagen før avreisen.

– Det var i siste liten, og jeg var ekstremt glad da jeg sto med visumet i hånden. Det største problemet jeg opplevde, var at ulike personer ved ambassaden ga forskjellige beskjeder om hvilke regler som gjelder. Dette skapte frustrasjon og usikkerhet om jeg ville få papirene i tide. Visumet mitt gjelder for tre måneder. Jeg er ikke sikker på om jeg kunne fått for et helt år, for beskjedene var ikke helt entydige.

Personlig oppmøte

Russernes krav om at utenlandske journalister, i tillegg til pressevisum, må ha akkreditering, kompliserer situasjonen. Tidligere måtte utenlandske journalister møte personlig opp i russisk UD i Moskva for å skaffe seg presseakkreditering. Dette var et krav for å få innvilget pressevisum, som kunne hentes på den russiske ambassaden i Oslo.

Ordningen var nokså tungvint, ikke minst for journalister som skulle lage saker i Murmansk-området. Den norske ambassaden i Moskva er innstilt på å hjelpe norske journalister som vil til Russland.

– Nå kan vi bistå med å hente akkrediteringskort og sende dem til søkere hjemme i Norge, sier ambassadesekretær Marit Ingvill Sande.

Bjørnstad skulle uansett til Moskva og fikk beskjed om å akkreditere seg i russisk UDs presseavdeling.

– Det oppleves om en veldig tung prosess for oss som ønsker å reise til Russland og arbeide journalistisk, sier Bjørnstad.

Veteranskepsis

Utenriksredaktør Kjell Dragnes i Aftenposten har lang erfaring med Russland og russiske forhold. Han har ikke tro på at de nye visumreglene vil gjøre verden spesielt mye lettere for norske journalister som ønsker å jobbe i landet.

– I prinsippet er det blitt lettere for dem å komme seg til Russland. Men i og med at russerne opprettholder kravet om akkreditering, er det i praksis like vanskelig som før å reise dit på kort varsel. Dette er verst for mindre redaksjoner i nord og andre som får akutt behov for å reise og dekke begivenheter i Russland, sier Dragnes.

Han viser til at Aftenposten, i likhet med store mediebedrifter som NRK og NTB, i lang tid har hatt en mer fleksibel visumavtale med russerne. Den er basert på at redaksjonene har journalister til stede i Moskva mer eller mindre kontinuerlig.

Tar tid

Vanlig presseakkreditering gjelder for et år om gangen. Russisk UDs behandlingstid er offisielt to uker, men den norske ambassaden opplyser at journalister må være forberedt på at det tar lengre tid.

– Det er en behandlingstid på flere måneder. Men når man først har fått akkrediteringskort og flerreisevisum, kan man jo reise inn og ut uten å måtte søke hver gang, sier Dragnes.

Elena Larionova, leder av styret for Barents Press International, forumet for journalister i nordområdene, uttrykker glede over forenklingen av visumprosedyrene.

– For russiske medier er dette fantastisk, i det minste her i Murmansk.Vi trenger ikke offisielle invitasjoner lenger, fordi et brev fra sjefredaktøren vil være nok.Vi har en fordel i forhold til våre utenlandske kolleger, fordi vi ikke trenger noen ekstra akkreditering. Frilansproblemet er fortsatt uløst, men antallet frilansere i Russland er mye mindre enn i Norden, forteller Larionova i et nyhetsbrev fra BPI.