Fædrelandsvennen har vært gjennom flere kutt og nedbemanninger, også før sjefredaktør Eivind Ljøstad tok over. I fjor leverte Schibsted-avisen overskudd. Men det er langt lavere enn tidligere overskudd. Foto: Birgit Dannenberg
Kraftige kutt har gir Fædrelandsvennen overskudd
Kraftige kostnadskutt snudde driften av Fædrelandsvennen fra minus til pluss. Men mange journalister har blitt borte på veien til overskuddet.
Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
I fjor brukte avisen 10,4 millioner kroner på sluttpakker, gavepensjon og lignende tiltak. Året før var beløpet fem ganger så høyt, skriver Dagens Næringsliv.
I 2014 endre driften med et underskudd på 31 millioner kroner. I fjor var det snudd til et
Nøkkeltall fra Fædrelandsvennens resultatregnskap for 2015. (Tall fra 2014 i parentes).
* Driftsinntekter: 258,8 millioner kroner (291,8 millioner kroner)
* Driftsresultat: 5,9 millioner kroner (-31 millioner kroner)
* Resultat før skatt: 25,7 millioner kroner (6,3 millioner kroner)
overskudd på 5,9 millioner. Resultatet før skatt ble løftet fra 6,3 millioner i overskudd for to år siden til 25,7 millioner i fjor. Det skjedde til tross for at inntektene falt fra 292 til 295 millioner kroner.
– Resultatforbedringen henger veldig sammen med kostnadskutt, selvfølgelig. Men 2015 var også gledelig på grunn av vekst i abonnementsinntekter og digitale inntekter, sier direktør og sjefredaktør Eivind Ljøstad. Han sier avishuset har hatt «ganske sunn og god drift i snart to år».
De siste årene har også Fædrelandsvennens redaksjon fått merke at det er tøffe tider i bransjen. Da avisen i 2009 gikk inn i det felles eierskapet som nå går under navnet Schibsted Norge, var det 101 årsverk i redaksjonen. Per 1. april i år var det tallet nede i 60. Ljøstad sier likevel at kuttene har skjedd på en slik måte at antall skrivende journalister er «nokså stabilt».
