Se og Hør dekket Märtha Louise og Durek Verretts bryllup i august tett. To måneder senere anmeldte Verrett ukebladet for et oppslag der han anklages for overgrep i tiden rundt 2015.Foto: Mats Greger
Durek Verrett
Se og Hør har vært i bråk om «privatlivets fred» før: To ganger har kjendissaker endt i Høyesterett
– Hadde sett på det som god PR, sier tidligere redaktør Odd Johan Nelvik om Durek Verretts nå henlagte anmeldelse.
1. november kunne Journalisten avsløre at Märtha Louises
forholdsvis nybakte ektemann, Durek Verrett, hadde anmeldt Se og Hør. I går, tirsdag 12. november, ble det klart at anmeldelsen er henlagt.
Anmeldelsen gjaldt en artikkel der ukebladet intervjuer en tidligere venn av
Verrett, som anklager ham for overgrep i forbindelse med behandling rundt 2015. Verrett har via pressetalsperson avvist anklagene i artikkelen.
I saken som ble henlagt ble Se og Hør anklaget for å ha krenket privatlivets fred, noe som berøres av straffelovens paragraf 267. Det
er ikke første gang, og to ganger tidligere har Se og Hørs påståtte krenkelser av kjendisers privatliv gått
helt til Høyesterett – da som sivile saker.
I én av sakene ble ukebladet, redaktør og to journalister dømt til å betale til sammen flere hundre tusen kroner.
Saksøkt av Big Brother-deltakere
Både i 2007 og 2008 gikk saker mot Se og Hør for Høyesterett. Første gang tapte Se og Hør, mens andre gang frifant
Høyesterett ukebladet.
Det var tre artikler i 2003 som gjorde at bladet gikk på et tap i Høyesterett i 2007. Søksmålet kom fra de tidligere Big Brother-deltakerne Anette Young og
Rodney Omdal Karlsen.
De to ble kjendiser over natten som følge av deltakelsen i
realityprogrammet, og ble for alvor en del av den offentlige samtalen etter at
de ble de første nordmennene som hadde sex på TV i en reality-serie.
Young og Karlsen ble kjærester og fortsatte som det en stund etter
programmet, men avsluttet til slutt forholdet. De mente Se og Hørs omtale av
bruddet mellom dem krenket privatlivets fred, fordi det ble antydet nye
romantiske forhold.
Det ble særlig lagt vekt på en formulering fra den tredje
artikkelen, der det ble skrevet at Karlsen hadde hatt flere «hete stevnemøter»
med ei jente fra Skien.
Annonse
Dømt til å betale
Høyesterett konkluderte med at publiseringene krenket privatlivets fred. Blant de sentrale vurderingene som ble gjort var at
artiklene ikke ga et tilskudd til en debatt av allmenn interesse, og at paret
verken hadde posisjoner i politikk eller samfunnsliv.
Samtidig skjedde publiseringene
to år etter TV-programmet var over, og rundt ett år etter at de hadde sluttet å
gi intervjuer.
Høyesterett mente Se og Hørs publisering av personlige
forhold var «klart utanfor det området som reglane for ytringsfridom siktar på
å regulere».
Se og Hør Forlaget AS endte med å måtte betale
160.000 kroner til både Young og Karlsen, og redaktør Odd Johan Nelvik måtte
betale 30.000 kroner til hver.
I tillegg fikk de to Se og Hør-journalistene på saken, Jan-Petter Dahl og Håvard Melnæs, en regning på 40.000 kroner til sammen. I dag er de henholdsvis pressesjef i TV 2 og redaktør i Josimar.
Saksøkt for bryllupsbilder
Den andre privatlivs-saken tok Se og Hør selv til Høyesterett, etter å ha blitt dømt i både tingretten og lagmannsretten.
Bakgrunnen var at
ukebladet hadde tatt bilder i forbindelse med bryllupet til skuespiller Andrine
Sæther og musiker Lars Lillo-Stenberg i 2005, som ble holdt utendørs på en holme utenfor Tjøme.
Paret ønsket verken bryllup eller fest avbildet, og mente fotografiene
krenket privatlivets fred. Høyesterett mente på sin side at dekningen brøt med
personvernet, men ikke var krenkende eller belastende.
Etter dommen tok paret
saken så langt som til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, men vant ikke frem.
Annonse
– God PR
En som faktisk har erfaring med saker om privatlivets fred og
Se og Hør, er nettopp tidligere sjefredaktør Odd Johan Nelvik, som var redaktør under de to Høyesteretts-sakene. Han mener Se og
Hør har vært flinke i omtalen av Durek Verrett og at Verrett må tåle såpass.
– Den tror jeg Se og Hør tar på strak arm. Hadde jeg vært
der hadde jeg sett på det som god PR, sier Nelvik.
Han forstår at det av og til kommer søksmål og
anmeldelser mot pressen, og understreker at det kan være tøft å stå i mediekjør
over lang tid.
– Av og til synes jeg for eksempel bittelitt synd
på Høiby junior, selv om han er en voksen mann og nok har lagt opp til det
selv.
Nelvik, som uttalte seg til Journalisten dagen før henleggelsen, mener det ville vært en skandale om politiet faktisk brukte ressurser på saken.
Fremdeles uenig i dom
På spørsmål om hvordan det er å sitte i mediehus-enden når det kommer beskjed om at man er politianmeldt eller saksøkt, svarer Nelvik at man som redaktør må være litt hardhuda og tåle det.
– Det er sånt som skjer. Etterpå er det vel noen
som tenker at dette skjer hele tida, men med tanke på antall saker og oppslag
er det lite som ender i rettssystemet. Noe ordner man opp minnelig hvis man
innser at man har tabba seg ut.
Når man imidlertid anser seg som å være på trygg grunn, finnes det saker som kan være prinsipielt interessant for pressen:
– For eksempel om det å ta bilder av folk i det offentlige er innafor.
For i saken med Lillo Stenberg var det nettopp det Se og Hør
mente, at de tok bilder i det offentlige rom, sier Nelvik.
– Det var jo ved en offentlig strand, og vi fikk
medhold til slutt, både i Høyesterett og da den gikk helt til Strasbourg.
Han sier det er vanskelig å si noe mer generelt om saker som handler om privatlivets fred, fordi de lever sitt eget liv. Han sier imidlertid at hver
millimeter ble vurdert av Høyesterett, og at han fremdeles er uenig i dommen fra Big
Brother-saken.
– Jeg husker at retten blandet seg inn i layout, om det
var to- eller firespalters oppslag, om det var første side og hva som
stod i titler. Om det hadde vært en notis hadde det liksom vært greit. Enten
kan man skrive om det, eller så kan man ikke, mener nå jeg.