Selv for verdens beste fotograf er det vanskelig å klare seg i yrket

– Jeg lager de historiene som betyr mest for meg. 

Den danske fotojournalisten Mads Nissen er en av verdens aller mest anerkjente fotojournalister. Flere ganger har han gått helt til topps i World Press Photos kåringer, sist for «World press photo story of the year» med bilder fra Afghanistan.

Selv om Picture of the year (POY) kåret ham til verdens aller beste fotograf tidligere i år, er han ærlig på at livet som fotograf ikke er en dans på roser. 

En reaksjon

Journalisten møter Nissen under Dokfestivalen i Fredrikstad. Han er invitert til festivalen for å dele oppskriften bak sin fotografiske metode til de fremmøtte denne lørdagen.

Det første og kanskje viktigste han trekker frem, er engasjementet.

Prosjektene hans bunner i nettopp det. De starter som en reaksjon på noe, fødes fra nysgjerrighet, empati eller glede, og resulterer ofte i et behov for å undersøke nærmere. Nissen mener det raskt skinner igjennom om en fotograf ikke blir berørt av sakene de jobber med. 

I jakten på nye ideer til nye prosjekter ser Nissen etter bruddflatene i samfunnet. Han forsøker å finne de store linjene og hva som står på spill, før han krystalliserer det ned til noe personlig. 

– Tanken om at du kan sette deg selv inn i en annen persons situasjon, forske og la virkeligheten overraske i stedet for å stenge den fordi det forstyrrer verdensbildet ditt, sier han og tar en pause før han fortsetter: 

 – Det er tross alt det som er magien til fotografering.

Tilgang på ideer

I tillegg til å reise verden rundt med de store prosjektene, jobber Nissen også som fotograf i den danske avisa Politiken. Det er flere grunner til at han har valgt å bli i den jobben.

– Jeg ønsker å ha en balanse mellom jobb og privatliv. Jeg vil gjerne ha et familieliv, men jeg ønsker også å være en del av det redaksjonelle fellesskapet, sier han. 

Han fortsetter: 

– Jeg har stor tro på at samfunnene vi velger påvirker oss i stor grad. Jeg velger et fellesskap, men før jeg vet ordet av det forandrer fellesskapet meg. Et redaksjonelt fellesskap med verdigrunnlaget som en avis som Politiken har, synes jeg er utrolig sterkt.

Selv om Nissen stort sett alltid har et større prosjekt på gang, og selv om det er de store og lange dokumentarprosjektene som var grunnen til at han i utgangspunktet ble fotograf, er det de daglige jobbene som holder ham skjerpet.

–Når du er ute og fotograferer nesten hver dag, lærer du å bruke tiden veldig effektivt, sier han.

Jobben i Politiken gir ham en stor og effektiv plattform å jobbe ut fra. I tillegg til fellesskapet, gir daglig fotoarbeid tilgang på nye ideer. Men, sier han, det kan være frustrerende å måtte bruke tid på en liten oppgave når han har et stort prosjekt på gang som krever energi og tid.

Tidkrevende å få støtte

Det går ikke så bra med mediebransjen om dagen. Lønnsomheten er på sitt svakeste siden finanskrisen, påpekte Medietilsynet i en ny rapport. 

Det samme gjelder for den danske mediebransjen. Der er det også snakk om sluttpakker, permitteringer og oppsigelser. I tillegg til dårlig økonomi lider den danske fotojournalistikken under mangel på ordentlige støtteordninger. 

– Da jeg gikk inn i denne bransjen fikk jeg beskjed om at det var krise i bransjen. Jeg fikk beskjed om at jeg aldri ville klare å leve av å være fotograf. Så jeg pleier å si at jeg ikke husker de gode gamle dagene, sier Nissen.

Han forteller om vanskeligheter med å få støtte til de langvarige prosjektene. At prosessen med å få penger til å dekke utgiftene både kan være tidkrevende og utmattende.

– Hvis du vil klare deg som fotograf, er det ikke nok å kun lage kritiske og dyptgående prosjekter. Det er den vanskeligste fotobransjen du kan velge, det er så lite penger. Jeg erkjenner 100 prosent at det er vanskelig for mange i mitt yrke. Selv for meg er det det.

Fremtidens fotojournalistikk

Nissen har alltid tatt ansvar for eget arbeid. Han har hele tiden tenkt at det er opp til ham selv å skape mulighetene yrket har å by på. 

Nissen ser et tydelig metodisk generasjonsskille i bransjen. 

Han ser yngre fotografer som selv tar mye av ansvaret for hvilken historie de vil fortelle, hvilket visuelt språk de bruker, men også hvordan det presenteres. 

– Fotografer fra den eldre generasjonen har ikke vokst opp med at det er en nødvendighet. For mange av dem var foto et håndverk. Men det håndverket er blitt så tilgjengelig at det ikke er nok, sier han. 

Han legger til:

– Jeg tror alle har noe på hjertet, men de har ikke vært vant til å bli spurt om de har noen ideer. Jeg innser at det skiftet er veldig vanskelig for mange. 

Hva kan vi gjøre? 

Å dele suksessoppskriften med hundrevis av andre fotografer på fotofestival er bare fint, mener Nissen. Å sammen finne veien videre, istedenfor å se på hverandre som konkurrenter, er viktig. Det samme er verdifellesskapet. 

– Jeg opplever at de beste kokkene ikke er redde for å dele oppskriften. Selv fikk jeg mye fra mange andre og ble veldig inspirert, mange dører ble åpnet. Om noen kan bruke noe av det som har fungert for meg, er jeg bare glad for å kunne gi det videre, sier Nissen, og avslutter:

– Det er fint om det kan plante et lite frø, så jeg selv kan få lov til å slappe av en dag.

LES OGSÅ:

Brukte kunstig intelligens til å «fotografere» noe som allerede hadde skjedd