Dropper radioklage hos Ombudsmannen

I begynnelsen av april i år ba Norsk Lokalradioforbund Sivilombudsmannen vurdere kulturdepartementets tildeling av lokale radiokonsesjoner. NLR var skeptiske til flere av kriteriene som lå til grunn for tildelingen av konsesjonene.

Daværende leder i NLR, Vigleik Brekke, sa da at de ikke ville utpeke tilsynet eller departementet og si den ene var verre enn den andre i tildelingsprosessen.

Gjennomsiktig

Etter å ha gått gjennom den omfattende klagen, ba Sivilombudsmannen departementet redegjøre for hvilke vurderingstemaer som skal falle inn under «lokalt mediemangfold».

Mens NLR mener at utlysningens definisjon av lokalt innhold ikke oppfyller krav om «objektive, transparente, ikke-diskriminerende (…)» mener departement det motsatte.

– I sin argumentasjon hevder klager at utlysningsteksten burde vært utformet slik at søkerne utvetydig kunne fastslå hva som lå i begrepet ”lokalt innhold”. Etter departementet vurdering er det ikke praktisk mulig å gi en uttømmende og utvetydig definisjon av begrepet ”lokalt innhold”, skriver departementet i sitt svarbrev til ombudsmannen.

Uttømmende

Departementet hevder også at en uttømmende definisjon i grensetilfeller vil få utslag som fremstår som urimelige.

NLR skriver i brevet til ombudsmannen at myndighetene har tildelt konsesjonene på feil grunnlag dersom de forskjellige søkerne har ulik forståelse av begrepet «lokalt innhold». Forbundet viser til at søkerne måtte fremlegge sendeskjema hvor lokalt innhold skulle identifiseres. I sitt brev skriver departementet at det ikke skulle spesifiseres i detalj hva lokalt innhold er. Dessuten, skriver departementet, hadde tilsynet i vurderingen bare begrenset grunnlag til å vurdere om innholdet som var oppført som lokalt faktisk tilfredsstilte kravene.

Departementet poengterer videre at den oppgitte mengden lokalt innhold er individuell forpliktende vilkår i konsesjonsperioden.

Penger

Også de økonomiske forutsetningene og reklameinntektene til søkerne ble vurdert da de forskjellige aktørene søkte på konsesjonene. I brevet fra departementet heter det at tilsynet brukte i sin vurderingsrunde KPMG, mens departementet brukte PricewaterhouseCoopers og RSM Hasner til å ta stilling til de økonomiske kreftene. Da disse fikk beskjed om å vurdere hele søknaden, avviser departementet påstanden om at det ikke er foretatt noen reell vurdering av søkers økonomiske forutsetninger.

I forhold til reklame mener NLR at tilsynet og departementet ikke hadde anledning til å se bort fra Medietilsynets reklamestatistikk ved vurdering av reklameinntektene i de forskjellige søknadene, men også dette avviser departementet.

– Departementet vil bemerke at ordlyden i utlysningen ikke forplikter tilsynet å foreta en slik vurdering eller la statistikken være avgjørende for vurderingen.

Ligger

Konklusjonen fra departementet i sitt brev til ombudsmannen er at det ikke er noe grunnlag for klagen fra NLR, og at tildelingsprosessen har skjedd i henhold til regelverket.

Nå har NLRs styre bestemt seg for at saken, for deres vedkommende, blir liggende der. I en melding heter det at de ikke ønsker å forfølge saken videre.

– Styret har gjennomgått kommentarene fra kulturdepartementet i klagen til Sivilombudsmannen og mener fortsatt at prosessen rundt konsesjonstildelingen har vært kritikkverdig. Saken kommenteres ikke ytterligere av NLR men klagen opprettholdes slik den er, skriver forbundet på sine sider.