Lars Helle, Ragnhild Heggem Fagerheim og Astrid Almlid Andersen. Foto: Helge Øgrim

Helle fikk pepper på Hell

Hellkonferansen: Dagbladets konstituerte redaktør forsvarte avisa i barskt møte med journalister, prest og jentene som angrep håndteringen av drapet i Skaun.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Ragnhild Heggem Fagerheim og Astrid Almlid Andersen, begge elever ved Orkdal VGS., kritiserte i et leserbrev medienes dekning av drapssaken i Skaun og særlig Dagbladets beslutning om å publisere navn og bilde på den siktede to dager etter drapet.

Erik Forbord (18) er senere dømt til 16 års fengsel for drapet på 15 år gamle Oda Moe. Dommen er anket.

Varsomhet

Under helgens journalistkonferanse i Hell utenfor Trondheim var pressens opptreden og omtale av drapet et hovedtema. Lars Helle, som var Dagbladets etikkredaktør da drapet fant sted i november, ble tatt i skole av de to jentene.

Astrid Andersen åpnet seminaret med å fortelle hvor sterkt hun og hennes jevnaldrende reagerte på identifiseringen av en så ung siktet så tidlig i en drapssak. Begge gjentok også at mange elever ble kontaktet av mediene, som ønsket personlig informasjon og bilder.

– Vær varsom. Tenk over innholdet i sakene dere presenterer. Hva er viktig informasjon, hva trenger folk egentlig vite, spurte Andersen fra talerstolen. Der sto også Fagerheim, som fortalte at hun ble oppringt av en radiojournalist og ikke visste at det dreide seg om et intervju før bekjente hadde hørt sendingen.

Ser ikke behov

– Jeg kan fortsatt ikke forstå hvorfor dette skal være interessant og relevant for folk andre steder i landet, sier Fagerheim om medienes jakt på informasjon fra bekjente av gjerningsmann og offer til Journalisten etter seminaret.

De to fortalte at Dagbladets forside bidro til å provosere fram en stemning der ingen ville snakke med pressen, heller ikke ungdommene som hadde fortalt om forsøk på bestikkelser fra tilreisende medier. Denne påstanden er senere blitt stående udokumentert, og seminaret brakte heller ikke journalistene fra Trøndelag nærmere visshet.

Sogneprest Stein Ellinggard og redaktør Anders Morken i lokalavisa Sør-Trøndelag satt i panelet sammen med Helle. Presten fungerte som bindeledd mellom da to rammede familiene og mediene, og var fortsatt sterkt kritisk til de valgene Dagbladet gjorde. Han fikk støtte av Morken i sak, men redaktøren mener samtidig det er svært betenkelig om lokale myndighetspersoner tar seg rett til å dirigere pressens innhenting av informasjon.

Farlig

Morken er kritisk til Ellinggards innsats for å skjerme bygdas innbyggere mot mediene, og enda klarere når han kommenterer lensmannens ordre til pressen om å trekke seg unna lensmannskontoret, der medlemmer av både Moes og Forbords nærmeste familie ifølge sognepresten var inne til samtale.

– Det ville slett ikke vært riktig å publisere bilder av sørgende foreldre, sier redaktøren, som sterkt misliker oppslagsjakten han mener ofte griper mediene i dramatiske kriminalsaker.

– Men lensmannskontoret tilhører det offentlige rom, som verken prest eller lensmann skal kontrollere. Pressen har rett til å være der, og redaktørene har selv ansvar for hva som publiseres derfra.

Liten støtte

Helle forsvarte Dagbladets identifisering av drapsmannen, men fikk beskjeden støtte i salen. Mentometeravstemningen ga knapt 12 prosents oppslutning om avisas navngiving og bildebruk, og støtten var bare marginalt sterkere da avstemningen ble gjentatt etter debatten.

Andersen og Fagerheim lot seg uansett avbilde sammen med Dagbladets konstituerte redaktør, som fikk en halvt utstrakt hånd i Andersens sluttinnlegg:

– Jeg stiller meg litt på Dagbladets side, sa hun.

– De har fått litt ufortjent mye skyld. Men jeg synes likevel ikke Lars Helle har forklart hvilket behov folk i Haugesund har for å kjenne Forbords ansikt og navn.

Fagerheim introduserte et annet poeng under innledningen:

– Jo mer mediene pusher grensene, jo lenger vil vi ungdommer pushe grensene i våre egne liv senere.

Powered by Labrador CMS