Slik dekket norske medier ligningen

Var skattedekningen grafsing eller forutsetning for viktig samfunnsdebatt?

Publisert   Sist oppdatert

Skattelistejournalistikk er et eget begrep her oppe i nord, et begrep som vekselvis omtales som uhørt grafsing i privatlivets fred, sosial pornografi eller helt avgjørende for en kritisk debatt om klasseforskjeller, makt og skatt.

Himmelsk skatt og redaktørlønn

Et kjapt søk på årets ligningsdag, 15. oktober 2008, for alle mediekanaler i A-tekst for skatt ga 1515 treff.

Skattelistedekningen var preget av overskrifter om Marthas Himmelske inntekt, Dette er Norges oljesjeiker, Ikke fett å være tv-bonde, for ikke snakke om flere saker om inntektene til landets medieleder.

I sistnevnte kategori finner vi Rike redaktører, Nordlys bildeserie Dette tjener mediefolket, for ikke å snakke om TV 2s artikkel om Millionær-redaktørene: Se inntekten til dem som tjener penger på at din økonomi brettes ut. Et par av nettavisenes forsider på ligningsdagen finner du på Journalistens Flickr-konto.

Før morgengry

«I dag sto journalistene tidlig opp, ja noen jobbet fra halv tre i natt. Da ble skattelistene nemlig offentlige. Skattebetalerforeningen aksjonerer mot de legges ut i søkbar form på nettet. Foreningen retter heldigvis skytset mot distribusjonsformen, altså nettet, og ikke mot offentliggjøringen i seg selv… Skatt debatteres for lite, ikke for mye i Norge. Skattelistene muliggjør debatt om skatt og lokalmiljøer, skatt for ulike aldersgrupper, ulike yrkesgrupper og så videre… Mangelen på politisk debatt om skatt er derimot et problem. Skattelistene hjelper,» skrev E24s kommentator Elin Ørjasæter.

Hun fikk støtte av medieblogger Pål Hivand som leverte et engasjert forsvar for at skatte- og inntektsoversikter har en viktig funksjon i et demokratisk samfunn. En forsvarstale som skapte en engasjert og livlig debatt i kommentarfeltet hans.

Identitetstyveri

Hivand viser til at Skattebetalerforeningen i år argumenterer for at offentliggjøring av skattelistene også bryter med menneskerettighetene og bidrar til identitetstyveri. Andre har fremhevet at spesielt nettavisenes bruk av skattelistene gjør at mange som googler seg selv får ligningsresultatet som første treff.

«Dersom mediene er interessert i hemmelige nettverk og skumle forbindelser, så er det for øvrig ikke skattelistene det lønner seg å snoke i, men i årsrapportene som selskaper er forpliktet til å sende inn til Brønnøysundsregisteret,» skriver ABC Nyheters borgerredaktør Heidi Nordby Lunde.

Derfor er ikke tallene i skattelistene riktige, skrev Fædrelandsvennen.

Hva mener du?

For ordens skyld: Også Journalistens journalister hørte til dem som krabbet seg på jobb itidlige morgentimer for å skrive om skattelistene.