– Som å tre inn i et annet univers

Fædrelandsvennen-journalist Emma Fløde om å dekke spesiell festival.

Morgane Fauconnier Journalist

Publisert onsdag 30. august 2023 - 06:00 Sist oppdatert onsdag 30. august 2023 - 06:25

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Emma Fløde er journalist i Fædrelandsvennen der hun jobber med økonomi og næringsliv.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

Kaffe eller te?

– Det kan fort gå to-tre kopper med dobbelt espresso så fort jeg er kommet opp av senga. Jo sterkere, jo bedre. Kaffe er en nødvendighet.

Hva har du på nattbordet?

– Mobilen, leppepomaden og en bok om den danske etterretningssjefen, Lars Findsen, som jeg aldri får fullført. Egentlig ganske interessant, så vidt jeg husker, men får meg aldri til å lese på sengekanten lenger. Har et mål om å fullføre innen året er omme. Dessverre skjer det alltid så mye på sosiale medier rett før jeg skal sove.

– Og så nesesprayen, da. Den er viktig.

Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Så fort alarmen ringer, vanligvis 06.35. Men ikke fullstendig altoppslukende. Synes det er viktig med en litt myk start på morgenen. Må som regel innom Fædrelandsvennen og VG. Nå har jeg endelig tatt meg råd til et Dagens Næringsliv-abonnement, så må innom der også.

– Jeg er ellers også veldig svak for TV-programmene God morgen Danmark og God morgen Norge med en god kopp kaffe i sofakroken. Sykt hyggelig.

Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Vi vil vel alle lese om at krigen i Ukraina er over og at demens og kreft blir utryddet. Men akkurat nå hadde jeg blitt litt glad for å lese «Nå blir boliglånet billigere enn noensinne!»

Hvor leter du etter gode saker?

– Brønnøysund-registeret, kildenettverk og gjennom gode samtaler med venner og familier.

Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Det er mange gode kandidater jeg er skikkelig nysgjerrig på, men Nicolai Tangen slår meg som en veldig interessant mann. Veldig positiv, nede på jorda, klok – og kommer med gode råd til ungdommen, som for eksempel å bruke hele studielånet på reise, opplevelser og læring. Det er et råd jeg fulgte selv i hvert fall. Og så forvalter han jo oljepengene våre gjennom Oljefondet.

– Og Petter Stordalen, fordi han er Petter Stordalen.

– En liten prat med Putin ville også vært interessant.

Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg lytter mer enn jeg snakker, og setter meg grundig inn i det jeg skal skrive om. Og så er jeg generelt nysgjerrig - det tror jeg er en fordel. Spør alltid meg selv hva som er interessent for leseren å vite.

Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Gøyeste: Da jeg var på backpacking hoppet jeg i fallskjerm og dykket på korallrev, men har fortsatt til gode å bli sendt på lignende oppdrag i jobben. Ellers er det alltid gøy å treffe folk som tar utradisjonelle yrkesvalg, som å male nakne mennesker.

– Rareste: Folk man møter på byen når man lager reportasje om folk som danser på bordene på Heidis. Ville tilstander som selvsagt må dokumenteres. Eller å dekke Jesusfestivalen. Det var som å tre inn i et annet univers.

Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Kollega Sven Arthur Ljosland sin virkelig gode sak om Steffen, som har vært inn og ut av fengsel med tilbakevendende rusproblemer og ulike kriminelle handlinger i bagasjen. Sven Arthur har en helt unik evne til å få kontakt med kilder som det kan være veldig vanskelig å få i tale. Hans evne til å få kilder til å åpne seg, og få ulike utfordringer til å bli mindre tabu, er veldig inspirerende og beundringsverdig. Og for en penn den mannen har.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Den største utfordringen er utvilsomt konkurransen om leserens oppmerksomhet. Å bli valgt i konkurranse med den enorme floraen av sosiale medier. At folk skal synes vi er relevante, og ikke minst troverdige.

– I Fædrelandsvennen er det en utfordring at vi nettopp har fått en ny konkurrent – KRS i byen, men det gjør oss bedre og mer skjerpet.

– Den typiske leseren er fortsatt en mann oppe i åra, for å si det på en pen måte. Det er utfordrende å nå fram til unge under 30, med innhold som engasjerer. Der har vi mange gode prosjekter på gang, som jeg tror gir lovende respons.