Digital form og innhold

Dette er et svar til kommentaren «Digital demens», som ble publisert på Journalisten 26. januar.

Interessant og litt overraskende om du i jobbintervjuer har opplevd at det ikke blir spurt om “tradisjonell” journalistisk kompetanse i tillegg til det nye medier krever av innsikt. Men jeg mener du er unyansert på en del punkter. Å mestre det “Å skrive for nett” og å inneha “digital kompetanse”, kan for eksempel bety at du har kompetanse og journalistisk erfaring som gjør at du klarer å formidle en historie sterkt og grundig på en måte som er lesbart digitalt.

Det betyr å skjønne viktigheten av å gi leseren dybde og bakgrunn i form av ekstern lenking, lenking til tidligere artikler eller videoer om temaet og å kombinere de rette bilder, mellomtitler og f.eks. uthevet tekst for å gjøre budskapet lesbart og historien bedre rent journalistisk også på digitale plattformer. Form OG innhold.

På samme måte som man i avis må legge inn en ekstra innsats i titler, ingress og billedbruk for å gjøre et godt journalistisk håndtverk som engasjerer og gir folk et ønske om å lese akkurat den avisen eller akkurat den artikkelen, altså.

Og på samme måte som man må tenke ulikt om man jobber journalistisk for et magasin, en TV-kanal eller et fagtidsskrift. Det handler om både form og innhold, ja jeg vil hevde at formen er og har vært en viktig del AV innholdet i alle medier alltid.

Å sette “de som bryr seg om journalistikken som et dyptpløyende vesen” i kontrast til det du kaller “det rendyrkede nettfolket” er i stor grad en feilslutning. Se litt på hva som gjøres i Norges 4-5 største nettmedier og i en rekke regionale nettsteder for journalistikk, og du vil se at det der produseres og publiseres mye bra graveournalistikk med stor gjennomslagskraft.

Ved hjelp av sosiale medier får man spredd historiene der en svært stor andel av leserne/seerne faktisk er, samtidig som man skaper rom for direkte tilbakemeldinger, innspill og dermed også videreutvikling av journalistikken. Du vil ikke tro (!) hvor ofte vi “nettfolk” får svært kunnskapsrike innspill fra faglig dyktige lesere som neppe ville tatt seg bryet med å løfte telefonen eller skrevet et brev om det var måten man kom i kontakt med journalister på nå til dags.

Litt om klikk og fokuset på dem. Det handler egentlig bare om det man alltid har gjort i tradisjonelle medier: Ha følere ute for å se hva folk egentlig er opptatt av, hva som engasjerer. Opplagstall og tradisjonell rating av seertall på TV.

Klikk er ikke noe skumlere enn det, tvert om kan klikk (eller manglende klikk) være en god pekepinn på om du har gjort en god journalistisk jobb eller ikke. Gjør du det, ved overnevnte journalistiske grep, deles artikkelen blant leserens venner. Bra.

Til slutt: De digitale verktøyene er ikke blitt viktigere enn journalistikken slik jeg ser det etter 10 år som primært nettpubliserende journalist og videojournalist; de er, i allefall ved rett anvendelse, utmerkede redskap til å skape, formidle og videreutvikle nettopp den gode journalistikken.

Roar Dalmo Moltubak er nettjournalist og videojournalist (VJ) i TV 2.