Mette Bugge har fått over 3000 meldinger siden hun ble kåret til Årets seniorprofil

Da nåværende sportsjournalist Mette Bugge i Aftenposten startet som journalist i 1973 i Vestfold Fremtid arbeidet de fortsatt med bly, og setterne tok ut en og en bokstav i settekassene for å lage tittel, brødtekst og ingress med vinkeljern.

Mye har skjedd siden det. 64-åringen har bare i år holdt 30 foredrag om digitale medier. Hun ble kåret til Årets seniorprofil forrige helg. Hun har makset antall venner det er lov til å ha på Facebook - 5000 (!!) - og ble derfor nødt til å lage en egen side folk kan like. Også den har over 2000 likerklikk. 

– Men hvem er egentlig Mette Bugge? 

– En overivrig person som kan være litt rotete på hjemmebane, men ikke i fellesarealene, sier hun og ler.

Les også: Superveteranen Mette Bugge har fått et nytt liv som digital distributør

Sendte brev til lokalavisa 

Som 19-åring flyttet Mette Bugge fra hjembyen Sandefjord til Oslo for å studere sosiologi. En dag oppdaget hun en plakat som hang på veggen på skolen med teksten «Hei, student! Vil du reise til USA og bli campleader?». Det syntes hun hørtes spennende ut. Men før avreise måtte hun jo intervjues av lokalavisen Vestfold Fremtid. Etter intervjuet ble hun spurt om å sende reisebrev hjem. 

Disse «amerikabrevene» Bugge sendte til lokalavisen i posten førte til at hun fikk tilbud om sommervikariat. Hun tilbragte tre somre som journalist i Vestfold Fremtid før hun søkte på ett års stipendiat i NRK. Av 240 søkere var hun en av åtte som kom inn. Men det var lite å gjøre for den da 25 år gamle jenta. Det ble for kjedelig og hun var den eneste som ikke søkte videre i NRK. 

Dermed søkte hun i 1978 jobb som sportsjournalist i Aftenposten. Der har hun vært siden. 

– Jeg er de små idretters mor. Når vi i begynnelsen var 21 sportsjournalister i Aftenposten og nesten alle ville ha fotball som dekningsområde, gadd ikke jeg det. Det har ikke så mye å si hvilken idrett du skriver om, så lenge historien er god, sier hun. 

Mye på sosiale medier 

Da Espen Egil Hansen tiltrådte som sjefredaktør i Aftenposten desember 2013 lanserte han et spydspissprosjekt for å gjøre de ansatte bedre på digitale medier. Bugge ble påmeldt fra sportsavdelingen. Etter litt småvegring skjønte hun fort at det ikke var noen katastrofe om sakene kun ble publisert på nett og ikke på papir.

Nå tenker hun alltid nett først. Og hun får kjeft fra både mann og barn fordi hun er for mye på mobilen. 

– Jeg prøver å være bevisst på mobilbruken når vi er borte, men hjemme er det vanskelig. Jeg våkner med mobilen om morgenen og legger meg med den om kvelden. 

Bugge tror papiravisen kommer til å forsvinne, men hun er usikker på når. Uansett hva som skjer tror hun Aftenposten vil ha en god posisjon. Hennes mantra er at leverer du kvalitet, vil folk ha det, uansett plattform.

Som digitalt hode håper hun Facebook ikke bare vil være medienes fiende i framtiden, men også venn. Bugge synes det er trist om mange har Facebook som eneste nyhetskilde. Samtidig synes hun det er fint å dele sakene sine der for å generere trafikk. 

Vil ikke gi seg 

64-åringen vet ikke hvorfor hun har blitt så populær på Facebook. Men hun tror noen synes det er litt gjevt at hun, som faktisk fyller 65 år neste søndag, holder foredrag om endring. Hun anerkjenner at mange på hennes alder ikke har Snapchat engang. 

– Det må være kjedelig å ikke kunne ta imot en Snap fra barnebarna den dagen man ikke er i jobb mer. 

Som journalist mener hun det er optimalt å følge med på sosiale medier for tips og innspill til saker. Til tross for at hun snart blir 65 år har hun ingen planer om å gå av med pensjon med det første. Hun er alt for glad i jobben.

– Mange klager over at de nå i større grad må løpe mer enn før, men du løper jo hele tiden? 

– Ja, det har jeg alltid gjort. Jeg har mye energi. Men det jeg gjør kan ikke være malen for alle andre. Det ville ikke de likt. Jeg har nok litt for mye energi, for jeg vil gjøre alt hele tiden. Jeg må øve meg på å si nei. 

Trosser kreftsykdom 

Mette Bugge ble diagnostisert med kreft i venstre ørespyttkjertel februar 2015. Siden det har hun vært gjennom 33 strålinger. Hun har besøkt Radiumhospitalet 46 ganger. 

– Det første jeg tenkte var «Jaja, kreft har jeg ikke hatt, så det får jeg vel klare». Å gå inn til legen frisk som en fisk og komme ut igjen med kreft med spredning, det er ganske spesielt, sier hun. 

Men hun har fått noe godt ut av sykdommen; bestevenninnen Ine Thereze Gransæther. Bugge hørte fra kollega Kristin Grøntoft at ei venninne av henne hadde fått kreft på samme tid. Tilfeldighetene skulle ha det til at de ble venner på Facebook og Bugge sendte en melding. 

«Hei. Er det du som er venninna til Kristin Grøntoft i Aftenposten? I så fall er vi i samme båt. Jeg har også kreft og er journalist» skrev Bugge. 

«Ja, vi er i samme båt. Og vi må ro som bare faen» svarte Gransæther. Siden har de to vært uadskillelige. Så fant de sammen med to andre journalister som også hadde kreft, blant andre Thea Steen. De fire følte de hadde noe til felles. 

– Vi var alle i begravelsen til Thea. Det var trist at den yngste av oss skulle gå sånn. Samtidig er man jo glad man lever. Vi var alle så optimistiske, men så gikk det så dårlig med en av oss. Det er forferdelig trist.

Årets seniorprofil 

Forrige helg ble superveteranen kåret til Årets seniorprofil i Norge.

«De siste årene har hun spesialisert seg på digital journalistikk og var den første som laget videosaker med mobilen i Aftenposten. Hun tar i bruk teknologien på en måte som gjør at hun er nyskapende og innovativ i sin måte å lage saker på. Sakene hennes er blant de mest leste på nett.» heter det i juryens begrunnelse. 

Egentlig skulle Bugge til Finland for å dekke verdenscupen i langrenn, så hun måtte sende e-post å spørre om hun fikk vite hvem som vant før prisutdelingen. Ellers hadde hun muligens ikke vært til stede. 

Det er første gang en enkeltperson får utnevnelsen. Siden forrige helg har over 3000 meldinger med gode ord tikket inn på mobilen til Bugge - fordelt på Facebook, Messenger og SMS. 

– Det har tatt helt av, men det er utrolig morsomt å få en sånn pris. Å få igjen for alt jeg har stått på for.