Språkrådet:

Internettet - visualisert gjennom millioner av noder. Foto:Foto: Mike Lee Creatiive Commons

Brukte 15 år på å godta at internett skrives slik

Skylder på omorganisering.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Språkrådet presenterte fredag normeringsvedtak gjort av rådet fra det siste året. Blant endringene finner vi blant annet at det har blitt valgfritt å skrive internett eller Internett. På tide, vil kanskje mange si.

Vi ringte Språkrådet og spurte hvorfor det har tatt over 15 år fra liten i ble tatt i bruk i dagligspråk til Språkrådet fulgte opp og innførte dette som mulig korrekt rettskriving.

Faglig tvil

– Jeg kan være enig i at det har tatt ganske lang tid. Men det har vært en faglig tvil om en skal oppfatte internett som et egennavn, som et bestemt nett. Når en skriver noe med stor bokstav så er det gjerne tegn på at det er et navn. Og internett er vanligvis helt ubøyd. Radio kan du bøye i en tall og flertall, men internett bøyer du ikke, sier seniorrådgiver Marit Hovdenak i Språkrådet.

– Men sier vi ikke også internettet?

– Det kan en jo si. Men dette er en faglig grunn. Selv om jeg altså er enig i at det har tatt litt lang tid.

– Hva er bakgrunnen for at dere kom til konklusjonen om at internett nødvendigvis ikke er et egennavn nå?

– Nei, det handler om allsidig bruk av ordet. Vi prøver å skaffe oss mest mulig oversikt over bruke i skrift i det store og hele.

Hovdenak bekrefter at det dreier seg om en tilpasning til den bruken som faktisk er.

Formelt sier Hovdenak at grunnen til at det har tatt lang tid er at Språkrådet har hatt blitt omorganisert.

– Før var vi Norsk Språkråd og så ble vi Språkrådet og da tok det noen år før det ble bestemt at det nye rådet skulle bestemme rettskriving.

Norsk Språkråd ble til Språkrådet så langt tilbake som i 2005.

Poddkast

Andre endringer man kan bite seg merke i er ordet poddkast. Her viser Hovdenak igjen til at det har vært daglig bruk som har vært ført til vedtaket. Årsaken til at fornorskingen ikke er trukket til for eksempel «påddkast» handler om at kort å ofte skrives med o. Eksempelvis i kopp og sokk. I tillegg viser hun til at det på svensk heter kun «podd».

– Dette kan man også diskutere om har tatt lang tid. Men det er en fare med slike tidsaktuelle vedtak i at de kan bli utdaterte. Jeg vet ikke hvordan det er med poddkast nå… Men jeg er fornøyd med at vi er aktuelle, og det ser ut til at ordet lever.

Powered by Labrador CMS