Radio gjør kjempehopp mens færre enn halvparten leser papiravisene

Tallenes tale fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er klar, og kanskje heller ikke overraskende: Delen av norske befolkningen som hver dag leser papiravisen blir stadig mindre, mens andelen digitale brukere fortsetter sin vekst.

I fjor var andelen av dem mellom 9 og 79 år som leste avis på gjennomsnittsdag 49 prosent. Dermed passerte vi i fjor en milepæl. Nå er det færre en halvparten av oss som leser papiraviser. Det har aldri, i hvert fall så lenge SSB har gjennomført målinger, vært oppe i 100 prosent. Det første året målingen fant sted, 1991, leste 84 prosent av oss en papiravis hver dag.

Den gang brukte vi i snitt hele 39 minutter på avisen. Dette tallet var forholdsvis stabilt fram til tusenårsskiftet, men falt under halvtimen i 2005. I fjor brukte vi 19 minutter.

Bevaringstrategi

- Vi har sett den trenden komme. Det er en ventet utvikling. Dette bare bekrefter hvor viktig og riktig det er å fortsette det strategiarbeidet vi jobber mye med i Drammens Tidende om dagen. Alle våre strategiske valg skal være forankret i en digital først-strategi. Det betyr ikke at vi gir opp papirleserne våre, men det handler om å lage ut en mye tydeligere bevaringsstrategi. Vi ser at stadig eldre lesere blir digitale og sier opp papiravisa, vi må derfor bygge sterkere digitale relasjoner for å få dem til å bli med videre. Vi må gi dem mer eksklusivitet og mer for pengene enn i dag, sier sjefredaktør Kristin Monstad i Drammens Tidende til Journalisten.

Diskusjonen, forteller hun, handler ikke om nett eller papir, men om hva som skal være gratis og hva det skal kreves betaling for i de digitale mediene.

- Det er to ulike, strategiske løp som av og til gir oss følelsen av å gå i spagaten.  Vi er derfor i drøftinger med klubben om en ny omorganisering. Vi er nødt til å få på plass en modell som tydeliggjør våre strategiske utfordringer og som sørger for at vi når krevende mål både når det gjelder dybde og rekkevidde, eller betalt og gratis.

Det får konsekvenser for journalistikken at nesten ni av ti er på nett hver eneste dag.

- Denne milepælen bare bekrefter hvor viktig det er å la digitalt først bli mer enn fyndord i ledernes festtaler. Vi jobber blant annet med å ta nyhetsdøgnet og la det legge føringer fremfor papiravisens produksjonsbehov sier Monstad

Døende trær

Andelen nettbrukere øker fra år til år og endte i fjor på 88 prosent. Samtidig er bruken økt enormt. For på nett er vi ifølge SSB 62 minutter hver eneste dag. Det er hele åtte minutter mer enn i 2013. Tallet inluderer mobil.

Sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen sier til Journalisten at tallene fra SSB er tall han stoler på. Disse er ikke kjøpt av oppdragsgivere som trenger dem. Han forteller, med utgangspunkt i tallene, om påstanden fra Nettavisens gründere om at om 20 år vil papiravisene dø ut.

- Det er 18 år siden. De første ti årene ble de latterliggjort, siden har smilene stivnet. Det er ingen tvil om at papirproduktene er inne i siste runde før limfabrikken, som det heter på travspråket.

Han viser til at det også er optimisme å spore i tallene. Folk har fått mer fritid, sier han, og den bruker de til å konsumere medier i økt grad. Med depresjon som følge av stadig triste nyheter, ligger det også muligheter. Slik som at den økte fritiden brukes til økt mediekonsum.

- Det er lett å bli overmannet over utfordringene uten å se det som er der.

Stavrum mener at tallene burde før eller siden feste seg hos stortingspolitikerne få dem til å forstå at det er et behov for å frikoble mediestøtten fra papiravisene dersom de ønsker leserutvikling og at mediene skal nå de unge leserrne.

- Det er kanskje mer ønsketekning enn det er realistisk.

Økt strømming, stabilt TV

På TV ser om ikke alle, så gjør i hvert fall tre av fire av oss det. Det er uendret fra 2013 til i fjor. I tillegg ser vi like lenge på TV som vi gjorde i 2013. 132 minutter. Ifølge SSB så tre prosent av befolkningen TV på internett.

Men da mangler det noen tall. For Netflix og en del andre strømmetjenester sorterer under kategori video, eller videomedier som SSB har døpt den om til. I befolkningen har denne ligget stabilt på omtrent ti prosent tilbake til begynnelsen av 1990-tallet. I 2013 økte andelen til 15 prosent, mens den i fjor var oppe i 22 prosent.

Statistikken viser at 60 prosent av dem som strømmet også betalte for dette.

Mens tiden tidligere brukt på video på en gjennomsnittsdag har ligget på mellom 7 og 10 minutter, økte det til hele 20 minutter i fjor. 6 minutter mer enn i 2013.

Radiohopp

I radiobransjen er tallene fra SSB trolig velkomne. Andelen som lytter til radio hver dag var i fjor oppe i 64 prosent. Opp fra 59 prosent i 2013.

Samtidig bruker lytterne langt mer tid på å lytte. I fjor brukte vi 100 minutter, mot 90 minutter året før. Det er den absolutt lengst målte lyttertiden så lenge SSB har målt.

- Det var bra år i fjor. Vi er kjempefornøyde med at radiobransjen opplever vekst. Når de tradisjonelle mediene ser tilbakegang, og så har vi framgang og vekst i en tid med store omskiftninger er veldig oppløftende for oss, sier P4-sjef Trygve Rønningen til Journalisten.

Utfordringen er å holde på lytterne. Å være til stede der det kan lyttes. Enten det er på desktop, app, mobil eller i bil. Dette er grunnen til at det så lenge er arbeidet med digitaliseringen av radioen, sier han. For P4s del mener Rønningen de er godt skodd med mange kanaler og mange tjenester. Også for inneværende år.

. Jeg opplever kampen om oppmerksomheten som minst like tøff som i fjor. Det er krevende å holde på lytterne. Vi er forsiktige optimister.

Svakt for ukepressen

Andelen som leser ukeblader holder seg stabil på åtte prosent. Men samtidig faller lesertiden.

På sitt største hadde ukebladene en markedsandel på 21 prosent og leserne brukte åtte minutter. Ifjor var andelen som sagt åtte prosent og leserne brukte tre minutter på bladene på en gjennomsnittsdag.