Vil kutte lokalkontorer

Ledelsene i regionavisene i Schibsted Norge har de siste dagene informert de ansatte om status i kuttprosessen som pågår. Av de 400 millioner kronene som skal spares i konsernet, må sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad kutte 80 millioner kroner. I august ble det kjent at 60 stillinger skal bort i avisen.

Onsdag ble de ansatte orientert på et allmøte. Det er nå klart at 34 av stillingene tas i redaksjonen. Det betyr at den slankes med nesten en fjerdedel fra 145 til 111 stillinger.

Lokalkontorer

Ledelsen foreslår videre å legge ned lokalkontorene i Haugesund, Ryfylke og Egersund, som til sammen består av fire medarbeidere. Det betyr at Aftenbladet går samme vei som Bergens Tidende og skrumper inn i utkanten av dagens dekningsområde.

Redaksjonsklubben er mot både nedbemanningen og nedleggelse av lokalkontorer. Nestleder Finn Våga i redaksjonsklubben mener det vil skade avisens regionale profil og mangfoldet i mediehuset.

– Den drastiske nedbemanningen svekker avisens unike posisjon og kvaliteten på medieproduktene. Det er ikke til å legge skjul på at vi er svært bekymret.

Han legger til at avisen i større grad blir en Stavanger-avis i fremtiden.

Som i Fædrelandsvennen og Aftenposten skal avisen organiseres i større grupper. Organisasjonen kneppes også til for å kunne ta betalt på nett, noe som kan skje fra neste år. Gravemiljøet er lovt opprettholdt, men uten egen gruppeleder.

Spent stemning

Muligheten til å søke sluttpakker har allerede vart en stund for dem som kan gå av med AFP. Fristen går ut allerede 1. november. For de frivillige sluttpakkene er fristen 5. desember. Våga sier at stemningen blant de ansatte nå er avventende og spent.

– Angsten forsvant da frivilligheten kom på plass. Det er en forsvarsmekanisme når man tenker at dette går over. Men jeg sier; dette går ikke over. Det blir en svært tøff desembermåned, sier Våga.

Driftsmargin

Han er kritisk til kuttene som foreslås fordi han mener de vil ramme de redaksjonelle produktene.

– Vi har ikke lenger noe vi kan ta bort uten å ramme kjernevirksomheten. Og vi kan ikke lage like mangfoldige produkter som før. Det vil svekke mediehuset Stavanger Aftenblad. De folka som nå skal ut har produsert noe.

– Men er ikke det nødvendig med visse grep også?

– Jeg er ikke enig i at vi må kutte 80 millioner kroner. Vi er ikke blinde for at inntektene går ned, men før drastiske grep gjennomføres må målet for driftsmarginen senkes kraftig. Og så er det bonusordningene til ledelsen.

– Er ikke bonusene mer symbolsk å trekke frem?

– Jo, men på driftsmarginen er det mye penger.

Avisen leverte en driftsmargin på henholdsvis 5,5 og 4,2 prosent av driftsresultatet i fjor og i 2010. Driftsresultatmarginen for alle Schibsted Norge-avisene, unntatt VG, var per første halvår på 11 prosent mot 17 prosent i samme periode i fjor. 

Samfunnsoppdrag

Våga viser til samfunnsoppdraget og Aftenbladets historie for å begrunne hvorfor han mener kuttene ikke er riktige.

– Opprinnelig var ikke målet å tjene penger, men å sikre ytringsfriheten og være lim og lupe i regionen. Aftenbladet skulle være en bærebjelke i Rogaland. Vi har et ansvar også for dem som bor i randsonen. Hvem skal rapportere for dem, sette ting i sammenheng og løfte informasjon opp i et større perspektiv?

– Vi tjener penger på å gi ut avis. Vi gir ikke ut avis for å tjene penger, konkluderer Våga.

Sjefredaktør Lars Helle hadde ikke tid til å snakke med Journalisten onsdag formiddag. Men han presiserte at tiltakene er et utkast til hvordan Stavanger Aftenblad skal drives fremover.