Ny offentlighetslov gir nye muligheter

Regjeringen jobber i disse dager med forskriftene til den nye offentlighetsloven. På noen områder gir loven journalister større muligheter til å hente ut offentlige dokumenter, men på andre er døra fortsatt stengt.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Den nye offentlighetsloven innebærer en rekke nye regler for hvordan innbyggere og medier kan få innsyn i den offentlige saksbehandlingen. Journalisten har gjennomgått endringene sammen med jurist Ina Lindahl i Norsk Presseforbund (NP), som er glad for at loven legger opp til en vesentlig styrking av innsynet i offentlig virksomhet, ikke minst i kommunal og fylkeskommunal sektor.

Likevel er NP langt fra fornøyd med den nye loven som arbeidsverktøy for norske medier.

Virkeområdet

Dagens offentlighetslov gjelder for vanlige forvaltningsorganer, mens virkeområdet til den nye loven er utvidet til også å omfatte selvstendige virksomheter der stat, fylkeskommune eller kommune eier mer enn 50 prosent. I stor grad dreier dette seg om offentlige tjenester som omorganiseres til å bli bedrifter, og som dermed ikke er omfattet av dagens lov.

Dermed har journalister fått styrket sine muligheter til å kreve tilgang til postjournaler og dokumenter hos eksempelvis interkommunale vannverk, energiselskaper og eiendomsvirksomheter (Se egen sak).

– Det synes vi er bra. Den eneste muligheten til å avklare om kommunale aksjeselskaper er omfattet av dagens lov, har vært å kjøre klagesaker. Ved at den nye loven regulerer så mye vil man slippe å kjøre slike klagesaker, sier Lindahl.

Konkurranse

Det er imidlertid innført unntaksbestemmelser i loven for virksomheter som hovedsakelig driver næring i direkte konkurranse med private bedrifter. Regjeringen kan gjennom de kommende forskriftene bestemme at loven også av andre årsaker ikke skal omfatte virksomheter som det offentlige har majoritetsinteresser i.

– Dette mener vi er ille. Det åpner for at de som ikke ønsker å følge loven kan presse på for å bli unntatt. Dermed blir loven lite forutsigbar på dette området, mener Lindahl.

Blant annet er det høyst usikkert om loven vil gjelde for sentrale kulturinstitusjoner.

Innsyn er regelen

Hovedregelen i den nye offentlighetsloven er som før at alle kan kreve innsyn i offentlige organers saksdokumenter og journaler. Den nye loven gir mer innsyn enn dagens lov, fordi det er innført strengere vilkår for bruk av unntaksbestemmelser. Det skal altså mer til for å nekte innsyn i dokumenter eller opplysninger.

Men det er fortsatt en rekke bestemmelser som gir forvaltningen anledning til å gjøre unntak fra hovedregelen. Det gjelder ikke minst § 13, som innebærer at det som før skal nektes innsyn i opplysninger som er underlagt taushetsplikt.

Merinnsyn

De øvrige unntaksbestemmelsene åpner for at forvaltningen kan gjøre unntak fra hovedregelen. I slike tilfeller skal det aktuelle organet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Dette kalles i dagens lov meroffentlighet, mens paragraf 11 i den nye loven bruker betegnelsen merinnsyn.

– Dette prinsippet er like ullent i den nye loven som i den gamle. Betydningen og praktiseringen av merinnsyn burde vært mye tydeligere. Det står at organet bør gi innsyn dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak. Det burde stått skal istedenfor bør, sier Lindahl.

NP frykter at lovteksten fortsatt overlater for mye til saksbehandleres skjønn.

Unntaksmuligheter

Lindahl er mest skuffet over at unntakene for interne dokumenter, som er regulert gjennom den nye lovens paragraf 14, 15 og 16, ikke er strammet mer inn. I offentlighetsutvalget kjempet Norsk Redaktørforenings Nils E. Øy for prinsippet om såkalt organfrihet, ved at innholdet i et dokument og ikke dets status som internt, skal avgjøre innsyn. Men han nådde ikke fram, og det gjorde heller ikke presseorganisasjonene i høringsrunden. Derfor slår loven som tidligere fast at offentlige organer kan gjøre unntak for innsyn for dokumenter som inngår i interne prosesser.

– Det er disse unntakene, som ligger i den gamle lovens paragraf 5, som brukes og misbrukes mest i dag. Det burde vært lagt vekt på om det kan skade den interne arbeidsprosessen å gi ut et dokument. I så fall kunne man bruke sladd i deler av dokumentet og gi ut resten, sier Lindahl.

Derimot er det innført nye og strengere regler for unntak fra innsyn i interne dokumenter i kommuner og fylkeskommuner, nedfelt i paragraf 16. Det blir med andre ord vanskeligere for kommuner og fylker å nekte innsyn, noe presseorganisasjonene mener er bra av hensyn til lokaldemokratiet.

Offentlige anbud

I den nye lovens paragraf 23 er det innført strengere krav for å gjøre unntak for innsyn i forbindelse med anbudskonkurranser og andre typer offentlige innkjøp. Tilbydere, mediene og publikum får en betydelig bedre mulighet for innsyn i tilbud og protokoller. En hovedhensikt med dette er å motvirke korrupsjon på ulike nivåer i forvaltningssystemet.

Dagens offentlighetslov gjør det i praksis vanskelig å få ut informasjon om offentlige anbud. Lindahl og NP hjalp Aftenposten, Østlandets Blad og Budstikka med klager til fylkesmannen, for å få ut anbudsopplysninger i forbindelse med skandaleavsløringene om henholdsvis Nedre Romerike Vannverk, anbudspraksisen i Ski kommune og Risenga bo- og omsorgssenter.

I den nye loven har presseorganisasjonene nådd fram med kravet om at offentlige organer, etter at valg av leverandør er foretatt, ikke lenger kan unnta eller hemmeligholde innsyn i protokoller og tilbud.

Søkere til offentlige stillinger

Paragraf 25 om unntak fra innsyn i tilsettingssaker innebærer i prinsippet full åpenhet om søkerlister til offentlige stillinger. Bare i helt spesielle tilfeller kan opplysninger om søkere holdes tilbake. Paragrafen kom inn i loven helt mot slutten av prosessen, og representerer en seier for presseorganisasjonene.

– Vi har vunnet fram med klagesaker i slike tilfeller, når det er antatt at det er stillinger av stor offentlig interesse. Ordlyden i loven er gjort tydeligere, og er tilpasset den praksis som er innarbeidet, sier Lindahl.

Klageinstans

Muligheten til utsatt offentlighet (paragraf 5) er blitt noe større enn i dagens lov. Dette er NP ikke fornøyd med, og heller ikke med at politikerne avslo kravet om å innføre en uavhengig klageinstans for avslag på offentliggjøring av dokumenter.

Da Stortinget skulle vedta loven, ba de regjeringen om å gjennomgå dagens lovgivning for benådningssaker og komme tilbake til Stortinget med forslag til økt åpenhet.Bakgrunnen var Dagens Næringslivs avsløringer om falske legeerklæringer i fjor høst. NP mener DN-saken gir et tydelig signal om at rettstilstanden på området ikke er bra nok, og vil følge opp saken overfor regjeringen.

Powered by Labrador CMS