Kompetanseheving:
Håkon Okkenhaug er styreleder i Stup, der pengene hoper seg opp. Foto: Martin Huseby Jensen
Håkon lokker med 18 millioner
Det er penger journalister og redaktører bør benytte seg av for å unngå å bli erstattet av roboter.
En ganske uvanlig situasjon i en bransje i langvarig økonomisk nedgang: Studiepermisjonsordningen (Stup) klarer ikke å bruke opp pengene sine til kurs og annen kompetanseheving. Ved siste årsskifte hadde Stup 21,5 millioner kroner stående på ulike bank- og postgirokonti.
Fratrukket gjeld på 3,2 millioner kroner gir det en tilgjengelig egenkapital på 18,2 millioner. Det er 1,6 millioner mer enn året før. Inntektene i 2014, det vil nesten utelukkende si innbetalinger fra arbeidsgiverne, utgjorde 7,4 millioner kroner.
STUP
* Pressens studiepermisjonsordning er eid av Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening og er avtalefestet i Journalistavtalens paragraf 39
* Stup deler ut stipender og arrangerer studieturer og kurs. Hovedoppgaven er å støtte kompetanseheving for journalister og redaktører.
* 4.000 journalister og fotografer og 600 redaktører i de fleste aviser, nettaviser, ukepresse, fagpresse og etermedier i Norge er omfattet av Stup-ordningene og kan søke.
* Stup finansieres av arbeidsgiverne, som betaler inn et årlig beløp per medarbeider. Beløpet er for tiden 1.600 kroner.
* NRK-ansatte tilhører NRK-Stup, frilansjournalister hører til i Fristup, mens resten er i MBL-Stup.
Frilans-Stup har en egenkapital på 3,6 millioner kroner.
Se Journalistens dekning av Stup-ordningene
– Litt farlig
– Stup er en fantastisk god ordning og det er viktig at vi bruker den. Vi opplever at det er færre som søker og det synes jeg er litt farlig. Er det noe man trenger i framtiden så er det kompetente journalister, sier styreleder i Stup og landsstyremedlem i Norsk Journalistlag, Håkon Okkenhaug.
Han er overrasket over at ikke flere innser at kompetanse er nødvendig hvis man skal ha en jobb i framtiden.
– Vi kan ikke overlate alt til robotene, advarer styrelederen.
Torsdag i forrige uke drøftet Stup-styret strategien fram til 2017. De to eierne av ordningen, NJ og Mediebedriftenes Landsforening, har litt ulike ønsker når det gjelder bruken av pengene. NJ fokuserer som før på individuelle behov, basert på journalistenes og redaktørenes ønsker. MBL ønsker seg flere bedriftsinterne kurs ut fra bransjens behov.
Men styreleder Okkenhaug føler seg trygg på at Stup holder seg til en felles kurs i årene framover. Den klassiske tredelingen har vært kollektive kurs, individuelle stipender og lange utdanningsløp.
La ned språkkurs
Stup har i perioder forsøkt å øke bruken av midler, blant annet ved å arrangere flere kurs. Men de siste årene har fondet vokst på nytt. Det skyldes i stor grad at Stup i 2010 valgte å avvikle de tradisjonelle, kollektive språkkursene.
Det hadde bygget seg opp skepsis til å bruke ressurser på kurs som varte i flere uker. I en tid med finanskrise og omfattende nedbemanning har det vist seg vanskelig for redaksjonelle medarbeidere å være borte fra jobben så lenge.
De som søker på Stup-midler nå, ber i større grad enn før om midler til noe de trenger i arbeidssituasjonen sin.
Kontinuerlig endring
Dette har samtidig resultert i at Stup ikke har klart å bruke opp inntektene som kommer inn fra arbeidsgiverne, slik at egenkapitalen har økt fra år til år. Okkenhaug understreker at Stup-tilbudene må være både attraktive, i tråd med statuttene og tilpasset dagens bransjevirkelighet.
Vi har gått over fra langvarige til kortvarige kurs
– Det er selvsagt attraktivt å reise til Bolivia for å ta bilder i tre uker, men det er veldig vanskelig å passe inn i en arbeidshverdag. Det er langt færre ansatte i bransjen og det blir vanskeligere å ta seg fri. Folk som ønsker individuelle språkkurs kan imidlertid søke stipend.
– Blir det tatt noen nye grep etter styremøtet torsdag?
– Vi har ikke konkludert ennå. Journalistlaget er skeptisk til MBLs ønske om flere bedriftsinterne kurs og frykter at bedriftene da vil kutte i sine egne kompetansebudsjetter. NJ er veldig tydelig på at kompetanse er bedriftenes ansvar.
Satser på elæring
Okkenhaug poengterer imidlertid at Stup må finne nye måter å bruke pengene på når kapitalen hoper seg opp. Stup forsøker derfor å finne ny kursmetodikk og typer kurs som treffer godt i markedet.
– Det er viktig at vi satser mer på e-læring, det vil si kurs, forelesninger eller skreddersydde øvingsoppgaver som man følger via skjerm på arbeidsplassen sin.
